Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Hemmeligheten brutt"

puma
Puna

Noe raste gjennom luften, smalt i veggen og ble liggende livløst på gulvet. Jeg brydde meg ikke noe særlig. Hadde egentlig ventet at denne dagen skulle komme.

Novella er skrevet av Marcus

puma
Puna

Snøen hadde lagt seg utenfor hytta. Lå som et teppe over naturen og kom til å holde den i søvn til våren kommer. Det brant lystig i noen vedkubber som var stablet opp i peisen. Lange tunger av ild slikket seg oppover de tørre bjørkekubbene.

- Hvordan i helvete kunne du! Skrek Carlos. Øynene hans var rød sprengte av tårer.

Jeg svarte ikke. Visste ikke hva jeg skulle svare. Er mer av den rolige typen som ikke sier stort. Men tenker, det gjør jeg. Akkurat nå tenker jeg mye. Jeg tenker på hvordan det hele gikk til. Hvordan den skjebnesvangre dagen ble til. Jeg tenker på hytta mi. Fristedet hvor jeg en gang kunne være alene. Alene i mørket. Der kunne jeg slippe alt ut. Ikke gjemme meg bak masken, slik jeg gjør til vanlig.

- For helvete! Svar da!

En ny ting flagret mot meg. En lysestake. Jeg fanget den i luften og stod stødig. Helt stille. Har lest en del om enkelte rovdyr som ligger stille til byttet nesten legger seg i munnen dets. Er jeg et slikt rovdyr? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at Carlos ble bytte da han fant ut om min mørke hemmelighet!

- Det var ikke særlig pent gjort, hvisket jeg med min hese stemme.

- Det var faen ikke pent gjort å drepe Jonas heller! Brølte han tilbake.

Av og til undrer jeg meg over hvorfor mennesker alltid må la følelsene ta overhånd. Alt blir bare verre ved å la den katastrofen skje! Kjente fingrene knytte seg rundt lysestaken. Knokene ble hvite da alt blodet ble presset vekk.

- Ro deg ned, Carlos. Jeg liker ikke tonen du snakker til meg på.

Det burde jeg kanskje ikke sagt. Burde lært nå hvordan han reagerer når han er i emosjonell påvirket tilstand. Carlos kasta seg over meg og rev meg i bakken. Et øyeblikk må jeg innrømme at jeg ble forundret av den rå kraften som rådet inne i ham. Lurte på om han, som meg, hadde dette mørke inne i seg? Noe han måtte få ut av og til, når presset ble for stort. Et rovdyr med umettelig appetitt.

Ikke lenge etter hadde jeg rullet til siden, fått beina over hans og låst dem. Når han var under meg var han et ynkelig og såret bytte. Tårene rant ustoppelig nedover kinnene hans. Jeg mista lysten. Ønsket motstand, fikk det ikke. Jeg slapp og reiste meg rolig opp, satte meg i den røde skinnstolen min og tente en røyk.

Der lå han og vred seg. Jeg fulgte ham med blikket. Følte meg som en løve! Nei, en puma. En svart puma som ligger i skyggen, helt skjult. Skjult av mørket som omgav ham. Et kort blikk ut. Vinteren var ikke så fredfull lenger. Vinden hadde pisket opp det øverste laget med snø. Kaos, tenkte jeg. Det er der jeg passer best!

- Du kommer til å brenne i Helvete! Du kommer til å havne i fengsel! Freste byttet.

- Det er viss det finnes et Helvete, og det tviler jeg sterkt på. Hadde det fantes et Helvete, hadde de hentet meg for lenge siden! Dessuten vil jeg bare minne deg om at jeg er under kriminell lavalder. Beskytta av loven, kan ’ke havne i fengsel. Svarte jeg i den mest arrogante og selvgode tonen jeg kunne. Ville gjøre ham sint, så han fikk kamplysten tilbake.

Det skjedde ikke. Carlos ble liggende helt stille på gulvet under vinduskarmen. Han stirret opp mot himmelen.

Jeg stumpet røyken i bordkanten til det vesle, runde bordet ved siden av. Det freste og luktet svidd. Da den var omhyggelig stumpet la jeg den fra meg på kanten og styrte mot et annet vindu. Kikket ut og opp. Ingenting å se. Bare en hvit vegg som snøen bygget.

- Hva ser du på? Spurte jeg av ren nysgjerrighet, helt ærlig.

- Natten. Svarte han kort.

Svaret fikk meg til å tenke. Det var ikke natt ennå. Jeg fikk ikke ristet denne setningen ut av hodet. Den kvernet rundt i evigheter virket det som.

- Hva mener du med natten?

- Jeg skjønner hva som kommer til å skje. Jeg vet for mye, ikke sant? Det vil snart bli natt for meg.

Jeg ble stiv. Hadde han gitt opp allerede! Det fikk han ikke lov til. Jeg ville ha mer. Kamp. Jeg hadde lyst på hatet i øynene og til slutt døden!

Lomma vibrerte. Jeg kjente øynene mine rulle under øyelokkene. Enda en følelsesladet bevegelse kroppen gjorde uten at jeg ante hvorfor. Lurte på hva som skjedde med meg i det siste?

Knyttet et bånd over munnen til byttet mitt, og et tjukt rep over armer og ben. Ingen motstand. Hva er vitsen med å være rovdyr da? Gav han et spark i siden og fisket opp telefonen fra lomma.

- Hei, Jørgen her. Vi venter. Skal jeg bestille noe til deg?

- Jeg vil ha en rullekebab. Skip salaten og putt pommes fritts i.

Jørgen sa at det ville han gjøre og jeg sa jeg ikke var langt unna.

Like før han la på brøt jeg ut: - Hei! Tror jeg vil ha sterk saus på i dag. Kommer til å trenge noe oppkvikkende. Samtalen ble brutt. Gadd ikke bry meg om byttet. Drog ham med etter beina ut på plassen utenfor hytta. ATV-en stod stille og fredelig litt til siden. Den kom snart til å brumle som mørket inne i meg! Undret meg over hvor mye blod det var. Snøen ble farget helt rød. Forbløffet, men ikke satt ut. Jeg plukket opp byttet mitt og lempet det ned i hullet og kastet noen lass med jord over. Deretter dekket med snø.

Kebaben smakte vanvittig godt. Jørgen og de to jentene fniste. Han foreslo kino. Jeg nikket. Deretter bestemte vi oss for å dra til hans sted etterpå, han var jo alene hjemme. Jeg nikket igjen. Så tenkte jeg. Jeg tenkte mye den dagen.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Har en hemmelighet som jeg er redd for skal komme ut til alle
Hei Det er forståelig at du er redd for at andre skal få vite om en hemmelighet. De fleste har en eller flere hemmeligheter. Sannsynligvis er det l...
Hva gjør jeg hvis venninnen min sier hemmeligheten videre?
Hei Mitt beste råd er at du prøver å finne noen du kan snakke med om det. Helsesøster eller en annen voksenperson du stoler på har gode råd i f...
Mamma fortalte en hemmelighet og jeg er helt knust
Hei Jeg skjønner godt at du er skuffet over moren din. Det høres ut som du har klart å snakke med henne om følelsene dine rundt dette, og at hun ...