Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Ild"

Ild (Colorbox)
Lld

Ut av treet kommer det røde, oransje og gule ild tunger, og helt inne ved stammen er det en blå glød. Det kommer en lett røyk, men den ser ut som en mørk ekkel sky opp av flammene. Den flyter inn i munnen min. Jeg hoster og kjenner at varmen slår opp i ansiktet mitt. Øynene mine svir, og tårene renner ned over kinnene mine. De tar helt sikkert med maskaraen min. Jeg bryr meg ikke. Jeg ser ned i bakken og på de skitne skoene mine.

Novella er skrevet av Ingvild

Ild (Colorbox)
Lld

Jeg tenker på de blå øynene til personen jeg elsker. Akkurat som et grunt hav, der hvor tropiske fisker svømmer. Jeg hadde ikke en gang blitt forskrekket hvis det hadde svømt en liten, stripete fisk der. Jeg begynner og skjelve, og håret på armene mine reiser seg. Jeg løfter hånden og jeg ser lyset fra flammene skinne gjennom håret på armen, og pelsen får meg til og se ut som en hund "Jeg må barbere meg." tenker jeg høyt. Jeg begynte og le av at jeg kunne tenke noe sånt, men det var jo også litt morsomt, men snart blir latteren til gråt. Og jeg prøver å si at jeg så nok ut som en panda med maskara rundt øynene. Men det er umulig for meg til å begynne og le igjen. Jeg bare gråter. Jeg tenker tilbake på første gang jeg så Kim.

Kim satt på pulten og lo øynene lyste til meg ikke som de andre i klassen, men på en helt spesiell måtte. Kim snudde seg mot meg og smilte et smil jeg elsket fra første gang jeg så det. Munnviken bøyde seg litt opp og de hvite tennene skinte. Kim gikk mot meg og smilte. "Hei" sa Kim. Jeg så opp. "Hei" sa jeg med skjelvende stemme. Det var den beste dagen i livet mitt, den dagen jeg og Kim ble venner. Jeg smiler tenker igjen og igjen på det smilet. Men smilet mitt forsvinner fort når jeg tenker på det som skjedde bare noen timer siden. Livet mitt betyr ingenting uten Kim.

Vi lå på sengen min vi så på hverandre jeg kjente at ånden til Kim luktet øl og et hint av pepperminte etter tyggegummien. Så lente Kim seg mot meg og kysset meg. Jeg kjente leppene presse mot mine de var myke og fyldige, leppene min åpnet seg og det gjorde Kim sine lepper også tungene våre møttes. Våre hjerter banket i takt. Hun dro seg bort fra meg. Kim så meg inni øynene mine. "Kom deg bort!" skrek Kim. Så sto hun opp og gikk ut av rommet. Jeg hørte moren min si noe, men hun fikk ikke et svar fra Kim, hun hadde allerede smelt døren igjen bak seg. "Nei, nei, jeg elsker henne ikke," hvisket jeg "Nei!". Jeg så på hånden min og så pulsen banket fort. Jeg kunne ikke lure meg selv lenger. Jeg elsker Kim, en annen jente. Hele livet mitt var borte alt jeg hadde og leve for. "Kim" sa jeg, så ropte jeg det "Kim!"

Jeg ser inn i de store flammene foran meg. Jeg ser på kniven ved siden av meg, den blinker i lyset fra flammene. Jeg tenker på Kims lyse blonde hår hengende over meg. En siste gang. Jeg tar kniven opp, og holder det kalde bladet mot huden min.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?