Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Livet er ikke som en dans på roser"

Jente tenker (colourbox.com)

Det vibrerte i telefonen, jeg hadde akkurat lagt meg. Jeg lette rundt i senga etter mobilen. Fant den. Ja, den var fra Lukas. Jeg åpnet meldingen. «Komme til meg og knulle på søndag?» sto det. Å nei, bare en uke, så er jeg kanskje ikke jomfru lenger. Jeg som bare er fjorten år. Jeg har ikke lyst.

Novella er skrevet av Anne

Jente tenker (colourbox.com)

Det var tankene mine som strømmet gjennom hodet mitt. Jeg vrei meg i senga. Hvordan skulle jeg klare å sovne nå? Jeg svarte jeg måtte tenke på det. Jeg var ikke sikker om jeg skulle noe, eller jeg var ikke sikker på om jeg ville.



«Elisabeth, er du våken? Elisabeth, du må stå opp, du kommer for sent til skolen!» skrek mamma inn døra. Jeg så på klokka, ti over halv åtte. Å nei, jeg hadde forsovet meg en halvtime, og jeg som bruker så lang tid til å ordne meg. Jeg braste opp, fortet meg med å skifte og løp ned for å spise. Det var mandag, og da har mamma fri på morgenen, så hun står ikke opp før halv åtte, derfor hadde hun ikke vekt meg tidligere. Jeg kastet i meg frokostblandingen og gikk på badet for å ordne meg. Jeg børstet håret, og flettet det i en flette.



Jeg heiv meg på sykkelen, syklet det forteste jeg kunne. Jeg rakk skolen akkurat, og gikk inn i klasserommet. Første time gikk som normalt, men når jeg gikk ut av klasserommet, sto Lukas der. Med de knall blå øynene, på det perfekte litt avlange ansiktet, som var festet til den perfekte høye og slanke kroppen. Han hadde mørkt blondt hår, og et smil som fikk øynene til å likne søte små kineserøyne, nydelig var han. Og så var det lukten da, den var så tiltrekkende, hvis jeg var i nærheten av han var det nesten som jeg smeltet, det var så vidunderlig. Jeg så han inn i øynene, og han så inn i mine, det var som vi hadde stirrekonkurranse hver gang vi så hverandre. Men det var alltid jeg som tapte, jeg som alltid begynte å smile og le. Han blunket til meg, så gikk vi bort fra hverandre, jeg måtte ha bøkene mine og han måtte ha sine.



Jeg så han ikke noe mer på den dagen, og neste dag skulle klassen min på skogstur, og overnatte i telt. Han visste om turen, så han skulle ikke sende meg meldinger. Jeg trengte tid med vennene mine, uten at han skulle poppe opp på mobilen min hvert minutt. Han holdt det han lovet, og jeg klarte til og med å glemme han litt. Men da vi skulle legge oss, sovnet de jeg lå i telt med, først Amalie, så Isabella, så til slutt Henriette. Jeg lå våken enda, og siden jeg ikke hadde noen å snakke med, begynte jeg selvfølgelig å tenke på Lukas. Jeg hadde en hemmelighet, en hemmelighet så stor at jeg ikke kunne si det til de sovende fjesene jeg så da jeg snudde meg rundt.



«Bestemt deg?» Meldingen var kort og enkel. «Jada, jeg kommer, men vi får se hvor langt jeg vil, det vet jeg ikke enda.» svarte jeg, jeg klarte aldri å bestemme meg. Debutere som fjorten åring, eller vente til jeg fant den rette. Vi var jo ikke sammen engang, han ville ikke bli sammen med meg, han så oss som venner, bare venner, gode venner. Nei, jeg ville ikke ligge med han, vi kunne godt ha sex, men jeg ville ikke ha penisen hans stukket opp i kjeden min. Vi kunne bruke hendene våres på hverandres underliv, men lenger ville jeg ikke gå.



Endelig søndag, dagen jeg hadde ventet på hele uka. Dagen som skilte mellom liv og død, det føltes i alle fall slik ut. Hva kom han til å gjøre hvis vi dro det for langt, eller hvis jeg droppet ut, ville han da bare forlate meg, min beste venn, han jeg kunne fortelle alt til? Han visste mer om meg og mine tanker enn mine beste jentevenner i jentegjengen min, han visste kanskje like mye som Amalie og Isabella til sammen, og han visste til og med mer enn Henriette, selv om jeg sier så og si alt til henne.



Klokka var ti da jeg sto opp, jeg skulle være hos han klokka fire. Da hadde jeg to timer hos han før jeg måtte være ute av huset, for klokka seks kom moren hans hjem. Jeg kikket på mobilen idet jeg sto opp. Tre meldinger og et ubesvart anrop. På alle meldingene spurte han om jeg var våken, og han hadde sikkert ringt for å prøve å vekke meg. At det gikk an å være så utålmodig, og kjede seg så mye midt på natta. Men bare han ikke brukte opp pengene sine på å mase på meg om natta, så var det det samme for meg.



«Ruben, kan jeg sitte på med deg når du skal på jobb?» spurte jeg broren min når vi spiste middag. Det var enten det, eller å sykle ned. «Hva er det du skal da?» spurte mamma. «Besøke en person,» svarte jeg. «Hvem da, kjæresten?» mamma maste og maste. «Jeg er singel, og vil være litt sosial, har du problemer med det?» Hun ble stille da, og middagen fortsatte som vanlig. Vi hadde grillet svinekoteletter, noe av det verste jeg visste. Men jeg elsket de ovnsstekte potetene, stekt med mye olje og masse godt krydder. Jeg tok saltet og drysset det over potetene før jeg tok en bit, det smakte helt nydelig.



Fem min igjen, hvor var mobilen min. Jeg løp opp trappa og der lå den, på pulten der dataen sto. Løp ned igjen, jeg måtte ikke forsinke Ruben, han skulle jo på jobb, og hadde ikke akkurat god tid nå. Da vi kom ned til der han jobber, gikk jeg ut av bilen, og gikk resten av veien ned til Lukas alene. Mens jeg gikk tenkte jeg på det som kom til å skje, om jeg skulle endre valget mitt eller holde meg til det jeg hadde bestemt meg for. Så var jeg der da, huset var lite og hvitt, og man hørte musikk lang vei. Jeg skjønte hvorfor da jeg kom nærmere, for han var nemlig ute og hoppet på trampolinen da jeg kom, og da hadde han musikk innenfra høyt for å høre det.



Han gikk av trampolinen da han så meg, og vi gikk sammen inn. Jeg hadde vært der to ganger før, så jeg visste akkurat hvor rommet hans var. Vi gikk inn dit og satte oss i senga. Han satte på en film og vi la oss ned og begynte å se litt. Det varte ikke lenge før kilinga var i gang. Noe han alltid gjorde, han kilte meg så lenge at jeg ble kåt av det, og da var alt i gang. Vi rullet oppå hverandre og mistet sakte men sikkert klærne. Vi lå i bare undertøy og klådde på hverandre, men da han tok i trusestikken sa jeg stopp, da var det nok, jeg ville ikke lenger, jeg var ikke klar for det.



Da jeg kom hjem la jeg meg rett på sengen, jeg trengte å tenke for meg selv. Men det var lettere sagt enn gjort, for rett som det var tikket det inn en melding, selvfølgelig fra Lukas. «Hvordan går det? Sorry hvis du syntes jeg gikk for langt.» Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg vet jo enda ikke hvordan det er å ha samleie, og så mye som han frister meg, så vil jeg jo gjøre det bare for å finne det ut. Men det går imot troen min, den sier jeg ikke skal ha før jeg er gift. Skulle ønske livet var en dans på roser, hvor valg ikke var så vanskelige.



Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?