Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Klokken"

Restaurantkjøkken (colourbox.com)

Helena stormet ut av ytterdøra og bort til bilen sin. Teknisk sett så var det vel mannen hennes sin bil, men i dag hadde han fri.

Novella er skrevet av Tonje

Offentlig og kvalitetssikret
Restaurantkjøkken (colourbox.com)

Hun fomlet i jakkelommene etter bilnøkkelen, da hun plutselig kom på at den sikkert lå på kommoden i gangen. Da hun hadde hentet nøkkelen, satt seg inn i bilen og startet motoren så hun automatisk på klokka som stirret truende på henne, 07:44. "Faen," Mumlet hun for seg selv, da hun raste ut på veien. Skiftet hennes på sykehuset som sykepleier begynte nøyaktig klokken 08:00. Det hadde sjefen sagt til henne sikkert hundre ganger under jobbintervjuet. Selvfølgelig skulle hun komme for sent første dagen i ny jobb. Det var jo karma. Klokken ble 07:50 og hun stresset. Kjørte forbi flere biler. De tutet på henne, og hun rekte finger tilbake.

Hadde hun bare ikke kranglet med mannen sin fordi han kom for sent hjem i går, så hadde hun fått den nattesøvnen hun trengte. Lite brydde vel han seg om at hun hadde strevd hele kvelden sin på kjøkkenet for at han skulle få spise det han ønsket seg til mat, nemlig pepperbiff. Han måtte spise den pepperbiffen kald, for å si det sånn. Hun hadde da rett til å bli sur? Han kunne jo sagt i fra at han jobbet sent? Det gjorde han ikke.

Hun klemte hendene så hardt rundt rattet at det nesten gjorde vondt. Hun så på klokken igjen, selv om hun hadde sagt til seg selv at det var ikke noe vits i. 07:59.

Hun svingte inn og parkerte der det så pent sto skiltet: "Kun for ansatte". Hun nærmest løp til inngangen. Da hun hadde fått på seg jobbantrekket, så gikk hun opp til avdelingen der hun skulle jobbe. Der sto det tre stykker og småpratet. En ung blondine og to litt eldre kvinner. Hun prøvde seg på et lite smil, etterfulgt av et likegyldig "hei". De andre ansatte kikket bare rart på henne, før en av de etterhvert åpnet munnen for å si noe. Hun hadde nydelig, blondt hår og et ganske pent ansikt. Den type kvinne menn faller som fluer for. "Du skal vel ikke begynne før kl. 09:00.", sa blondinen kort. Hun spurte ikke, men virket ganske sikker på påstanden sin. "Nei, jeg starter kl. 08:00." Det ble stille. "Tror jeg." Helena tvilte nå på seg selv. Kunne hun ha tatt så grundig feil? På en måte ble hun lettet, men også veldig flau. Hun sto nå her foran sine fremtidige kolleger og dummet seg loddrett ut. "Du begynner ikke enda." Kom det fra en av de eldre kvinnene. Helena la spesielt merke til håret hennes. Kråkereir, tenkte hun og hadde nesten lyst til å si det så kvinnen fikk høre det selv.

Kråkereiret smilte pluttselig til henne, og insisterte på at Helena kunne sitte å vente litt på pauserommet. Hun rakte så frem hånden sin, for å hilse. "Åshild, heter jeg." Sa hun og gliste, så tennene hang på tørk. Helena grep så hånden hennes, med et slapt håndtrykk. "Helena." Hun satte seg ned i en passe utslitt stol på pauserommet. Kikket på klokken som hang på veggen. 08:22. For et utrolig stygt pauserom, tenkte hun. Gule vegger, brune møbler og et vindu med muggsopp i. De kunne jo i det minste ha fjernet muggsoppen, da dette er et sykehus. Stakkars, syke mennesker.

Hun var lei av å sjekke klokken annenhvert minutt. Ikke sto det noe festlig i de ett års gamle ukebladene som lå der heller. Ektemannen kom pluttselig opp i tankene hennes igjen. Hun snøftet, og knøvlet opp ukebladet som lå i fanget. Han hadde ikke respekt for henne i det hele tatt. Ingenting. Han jobbet sent, han. Akkurat som den gangen for litt siden, og Helena bestemte seg for å overraske ham med kake på jobben. Lite visste vel Helena at hun skulle finne mannen sin i en blondines armer, i het omfavnelse inne på kontoret hans? Like lite som han vet han at konen nå deler arbeidsplass med elskerinnen.

Novella er skrevet av Tonje

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?