Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Ensomhet"

Gutt sitter på sengekanten (colourbox.com)

Klokka ringer, det er friminutt igjen. Han gruer seg til å måtte gå ut av klasserommet som han alltid gjør.

Novella er skrevet av Mathias

Gutt sitter på sengekanten (colourbox.com)

Flere av de populære elevene sitter allerede ved benkene utenfor klasserommet. Så han går videre, for å sette seg lengre bort. I det han går forbi benkene kan han med et høre at de hvisker om han. Hvisker og fniser. Han setter seg ned, tar i ørepluggene og bare forsvinner til musikkens verden til friminuttet er over. Klokka ringer, og det er "på’an"’ igjen. Denne gangen er det nynorsk som står på ukeplanen. Han sliter seg gjennom timen og så er det matfri. Han vil så gjerne sitte inne på klasserommet med de andre, men han klarer ikke. Presset blir for stort og han løper ut. Løper til butikken, rapper ei brus og går hjem. I dag også.

Neste dag begynner. Det samme slitet som hver dag. Å komme seg opp fra senga. Ikke i dag. I dag klarer han ikke og blir liggende nede. I dag som så mange ganger før var kampen så alt for tøff. Han sovner av. Tanken på livet blir for tøft, han skulle jo ikke på skolen i dag uansett – så hvorfor ikke? Han våkner, gnikker seg i øynene før han sakte beveger seg opp for å skru lysene på. Han står midt på gulvet og ser seg rundt. Hva hadde han gjort for å fortjene dette? Hvorfor ham? Han ser ned på hendene sine. Arrene vistes så alt for godt. Han dekket dem til, ville ikke vise dem. Ville ikke at noen skulle se hvor vondt han hadde det, ville ikke bli mobbet. Han ville vise at han var sterk, men det gjorde så alt for vondt – alt sammen.

Gardinene var trukket for, men han bestemte seg for å dra dem til siden, hva var galt med litt sollys. Det var ikke akkurat sollys som møtte ham da han trakk dem opp. Snøstorm. "Faen, drittvær". Det var et tungt sukk som gikk igjennom ham. Han trakk like gjerne gardinene for igjen, og gikk for å finne noe å spise.

Han hadde sovnet på sofaen, tiden hadde raskt passert og klokken var allerede blitt ni på kvelden. Hva skulle han gjøre nå? Det var lørdag i morgen, han hadde ikke noen han kunne ringe for å spørre om å henge ut med. Det ble visst en ny dag hjemme. I kaoset. Rotet. Det var akkurat sånn han følte seg. Som et kaos ingen ville ha noe å gjøre med. Som en tragedie ingen ville være nær. Hva var galt med ham? Hva hadde han gjort dem. Det var tungt. Hvorfor måtte han leve? Spørsmålet runget gjennom han hele tiden. Han trengte jo ikke det. Det var ingen som var glad i ham, ingen som ville savne han. Han så på armene igjen. Det var så stygt, han angret.

"Ha det bra", skrev han på den gule notislappen.

 

Novella er skrevet av Mathias

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Jeg er ensom og har dårlig selvtillit, hva skal jeg gjøre?
Hei jente 19 år. Du forteller at du fikk stryk-karakter i et av fagene på videregående skole, og at du derfor må ta eksamen på nytt i dette fage...
Kjæresten min får ikke lov til å sove sammen med meg
Hei jente 15 år. Takk for spørsmål. Du forteller at du får lov til å sove sammen med kjæresten din, men foreldrene hans vil ikke at dere sover...