Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Å tømme en oppvaskmaskin"

Oppvaskmaskin

Hun åpnet maskinen og kjente dampen legge seg i fjeset. Etter den hadde pepet tre av noe som føltes som hundre ganger, gikk hun ut på kjøkkenet, siden det ikke var så mye annet å gjøre.

Novella er skrevet av Synne

Oppvaskmaskin

Hun grep etter kjøkkenhåndkle som hang på den skjeve knaggrekken på skapet. Den hun og en lykkelig mann en gang hadde hengt opp sammen, i håp om et fint resultat, men som de bare hadde ledd av senere. Hun kunne fremdeles ikke skjønne hvordan fire øyne ikke greide å beregne en nogen lunde rett strek. Det første hun fikk tak i var en rosa matboks, som var kjøpt inn til en liten jente. En liten jente som skulle bruke den helt til hun ble tenåring, og mase om en ny en fordi den var for barnslig. Men jenta fikk aldri brukt den. Det ble moren sin i stedet. Jenta ville ikke trenge den nå. Hun så ned med en tåre i øyet, som snart ville renne ned kinnet hennes i en stripe. Ned det samme kinnet som hadde båret så mange tårer, som ingen kom for å tørke bort, i det tomme huset der hun bodde.

 

Sølvringen ble matt av dampen fra de nyvaskede glassene, men de tre diamantene, som symboliserte tre fantastiske år i ekteskap, ga fremdeles fra seg et lite gjenskinn. Den vakre ringen hadde sittet på fingeren hennes siden hun forlovet seg, og skulle aldri bli fjernet derfra. Hun kunne huske hvordan hun hadde prøvd å finne ut hva hun skulle gjøre etter hvert som de hadde vært gift så lenge at det ikke var plass til flere diamanter, men det ble det aldri nødvendighet for. De kom aldri så langt. Etter tre år avgjorde noen andre for henne at det var over, nok, slutt. Hun kunne se fjesene deres, lese historien som hadde utspilt seg i stuerommet, ut i fra de forvridde kroppene og skrikende, men stille ansiktene. Hun kunne fremdeles høre sin egen stemme ødelegge enhver hørsel innenfor en mils avstand, mens hun fortvilet slapp alle tingene hun nettopp hadde handlet inn på gulvet. Hun kunne føle det klissete blodet gjøre fingertuppene hennes glatte, mens hun prøvde å riste liv i de bleke kroppene. Hun kunne igjen føle verden rase sammen rundt henne, slik den hadde gjort hver kveld i drømmene hennes, og hver morgen hun våknet og innså at det ikke lå noen ved siden av henne.

 

Da hun plukket opp pepperkverna av matt, blå sten de hadde fått av noen barndomsvenner i bryllupet, kom hun på at det var fjerde gang hun hadde vasket den denne uken, uten at hun egentlig hadde brukt den. Men den fylte opp oppvaskmaskinen, og fikk den til å føles litt mindre tom, med det lille hun brukte på bare seg. Alene i et familiehus. Hun kjente øynene fylles opp med tårer igjen, og sette i gang en kjedereaksjon i kroppen hennes mellom følelser og handling. Det lille hun turte å slippe ut av lyd innrammet i de tomme veggene på kjøkkenet, spratt tilbake mot henne og ga henne på en måte litt selskap i seg selv. Hun tenker på alle følelsene og minnene som velter opp i henne, og river henne fra hverandre på innsiden. Alt hun skal minnes på av å tømme en oppvaskmaskinn.

Novella er skrevet av Synne


Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?