Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Den lille jenta i hjørnet"

Foreldre krangler (colourbox.com)

Hun sleper beina gjennom dørkarmen og setter de sølete, slitte støvlene sine inn i skohyllen. Så fort hun kan løper hun inn på rommet sitt og lukker døren, for å prøve å holde alt støyet ute. Men det hjelper lite.

Novella er skrevet av Thea

Offentlig og kvalitetssikret
Foreldre krangler (colourbox.com)

Hun sleper beina gjennom dørkarmen og setter de sølete, slitte støvlene sine inn i skohyllen. Så fort hun kan løper hun inn på rommet sitt og lukker døren, for å prøve å holde alt støyet ute. Men det hjelper lite. Skolesekken setter hun på gulvet, mens hun selv setter seg i en enkel, knirkende seng som står klemt opp i et hjørne. Det er et lite rom, som bare har to møbler - sengen og en kommode. På den ene veggen henger det et bilde. Det er bilde av en familie på en varm og solfylt sommerdag. En mor og en far, og to døtre som alle sammen smiler. De ser ut som en lykkelig familie. Og det var de også.

Jenta på sengen ser opp på bildet. Hun er på gråten, og skulle ønske at alt var som før. Et høyt dunk høres gjennom den ene veggen som får bildet til å falle. Rammen treffer gulvet og glasset går i tusen biter. Dette var nok til å få den livredde jenta til å trekke knærne opp under haken, og en strøm av tårer rant nedover kinnet hennes. Slik sitter hun helt til at hun har bestemt seg. Dette orker hun ikke mer.

Hun river ut alle skolesakene fra sekken sin og fyller den med så mye hun klarer fra kommoden. Fra rammen på gulvet, knuser hun det glasset som er igjen, og tar forsiktig ut bildet. En dråpe blod fra hånden hennes drypper ned på papiret. Den treffer akkurat mellom de to lykkelige foreldrene. Tårene fra haken hennes dypper ned som regn på bildet når hun prøver å tørke vekk blodet. Hun gir opp når hun ser at hun bare har gjort det verre ved å prøve å gni det bort. Hun ruller heller forsiktig sammen bildet og legger det øverst i sekken, lukker den og trer over regntrekket.

Med sekken på ryggen åpner hun døren og er klar til å løpe til enden av korridoren og bort fra den lille leiligheten for godt. Hun må bare forbi en dør på veien – kjøkkendøren, og den står på vidt gap. Det er fra kjøkkenet alt støyet kommer. Hun begynner å gå bestemt mot enden av korridoren, men kan ikke holde seg for å ta en siste kikk inn idet hun går forbi. Hun stanser ikke før hun ser den lille jenta i hjørnet.

Denne lille jenta, som på bildet var så glad, sitter nå livredd, inneklemt i et hjørne og holder seg for ørene for å prøve å stenge de høylytte stemmene ute. Jenta med sekken står nå i dørkarmen og ser på mor og far på hver sin side av kjøkkenet skrike til hverandre. Hun er midt mellom dem, men de merker ingenting. Ingenting før hun løper inn, tar den lille jenta i armen og drar henne ut. Da blir det stille. Begge foreldrene ser forvirret og fortvilet på de to barna som løper ut av rommet. Mor med et hovent, blått øye, og far med en panne som det renner blod fra. Det siste de ser er den lille jenta som snur seg og får sett foreldrene sine for en siste gang. Men det var som om de ikke brydde seg. Like etter at barna var ute av rommet, begynte skrikingen igjen, bare enda verre enn før. Og det er siste de hører før de lukker døra i enden av korridoren for godt.

Jenta med sekken hadde fortsatt en bit med glasskår sittende fast i hånden den dagen, samme hånden som hun hadde holdt den lille jenta med. Det gjorde at den lille jenta også hadde kuttet seg, og fått et arr. Og arret er der fortsatt. Det vet jeg, fordi den lille jenta i hjørnet. Det var meg.

 

Novella er skrevet av Thea

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Storesøsteren min har alt. Hun er pen, flink og overlegen.
Hei Du sier at søsteren din har alt. Det er ikke så mye du kan gjøre med det. Forstår at du synes at det er litt urettferdig. Kanskje kan du snak...