Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Lukket og låst"

Popkorn (colourbox.com)

"..." Hun skvatt til da hun hørte gatenavnet hennes bli nevnt. Hun reiste seg fort og stilte opp lyden med fjernkontrollen. Joda, hun hadde hørt rett. Det var visst hendt et drap i gata hennes. Hun kjente det knyte seg i magen da hun så at det ikke var så langt unna hennes hus. Heldigvis kjente hun ikke dem som bodde der."

Novella er skrevet av Eline

Offentlig og kvalitetssikret
Popkorn (colourbox.com)

«Au au au!» sa Sofie da hun brant seg på popkornet. Hun tømte det i ei skål og tok med seg den og en flaske brus ut på stua. Mannen hennes jobbet sent i kveld, så hun var alene hjemme. Hun hadde planlagt en stille og rolig kveld med popkorn og en film. I stua var det tent bare noen få lys som gjorde det mer koselig. Ute var det begynt å bli mørkt og månen skinte om kapp med stjernene. Det var oktober, så det var kaldt. Men Sofie hadde tent i peisen, noe som gjorde det varmere og koseligere. Hun gikk bort til filmhylla for å finne den mest jentete og romantiske filmen hun hadde. Da hun hadde valgt P.S. I Love You, slo hun på tv-en. Det var bildet av et nyhetsanker som først dukket opp på skjermen. Uinteressert gikk hun bort til sofaen for å gjøre den komfortabel. Hun hentet så et glass og satt den på bordet ved siden av skåla. Hun tok en håndfull av popkornet og begynte å helle i brusen.

«Helvete,» bannet hun da hun tippen glasset og så brusen renne fra bordet og ned på gulvet. Hun hentet en klut og litt spray og begynte å vaske mens hun hørte nyhetene summe i bakgrunnen. Hun skvatt til da hun hørte gatenavnet hennes bli nevnt. Hun reiste seg fort og stilte opp lyden med fjernkontrollen. Joda, hun hadde hørt rett. Det var visst hendt et drap i gata hennes. Hun kjente det knyte seg i magen da hun så at det ikke var så langt unna hennes hus. Heldigvis kjente hun ikke dem som bodde der. Nyhetsreporteren snakket videre og fortalte at det hadde vært to drap den kvelden. Politiet sa at de ikke kunne kalle det et seriemord før det hadde vært minst tre drap, men de hadde grunn for å tro at det var en sammenheng mellom disse to drapene. Dette fikk Sofies hjerte til å gjøre et hopp. Hun måtte sette seg da de viste adressen for det andre mordet. Det var også i nærheten. De to kvinnene som var myrdet hadde befunnet seg hjemme alene, da morderen hadde sneket seg inn og knivstukket dem. De var blitt oppdaget av mennene deres da de kom hjem fra jobb. Politiet oppfordret alle i nærheten til å låse alle dører og vindu og holde seg i ro til de hadde funnet gjerningsmannen.

Sofie hadde skrudd av tv-en med det samme og ringt mannen sin. Han kunne ikke komme hjem enda, men bad henne om å ta det med ro og lukke og låse. Hun skalv da hun la på røret

og gikk inn på stua igjen. Hun stod en stund midt i rommet og tenkte. Først var hun redd, men så gikk det over i sinne. «Den jævelen skal faen meg ikke ta knekken må meg,» sa hun høyt og trampet ut i gangen. Hun åpnet ytterdøra og nølte litt før hun gikk ut og bort til garasjen. Hun lukket garasjeporten og så seg forsiktig rundt. Hvis morderen trodde hun ikke var hjemme, så ville han ikke bryte seg inn til henne. Hun tenkte over dette et sekund og lo nervøst ved tanken på at noen ville drepe henne. Hvorfor henne? Men frykten var der fortsatt, så hun gikk deretter inn igjen og låste ytterdøra. Så tok hun en runde rundt i hele huset og sjekket at alle vinduer var ordentlig lukket. Da det var gjort, gikk hun inn på kjøkkenet. Der hentet hun en kniv som hun selv skulle bruke til selvforsvar. Da var det bare én ting igjen, og det var lysene. Sofie slukket alle lysene i hele huset og trakk for alle gardinene. Hun tok deretter med seg kniven og gikk opp i andre etasje. Der låste hun seg inn på rommet og ventet. Hun ventet på lyden av noen som prøvde å bryte opp et vindu, eller så ventet hun på lyden av nøkler som ble satt i låsen og vridd om. Etterfulgt av stemmen til mannen hennes som ropte på henne. Hun ventet og ventet. Hva kom hun til å høre?

Ute i mørket kunne man så vidt skimte konturene av en mørk skikkelse. I hånda hadde han noe langt og skarpt som hadde blitt brukt to ganger den kvelden. Ikke av noen spesiell grunn, annet enn følelsen av makt. Han hadde gått fra hus til hus som på Halloween. Men det var ikke mange som var hjemme. Han hadde brutt seg inn i mange hus som hadde sett tomme ut og ikke funnet noen. Til slutt ble han lei og hoppet over de husene der det så ut som om ingen var hjemme. «Flaks for dem,» tenkte han og gikk forbi enda et hus som var mørkt, lukket og låst. Han skulle til å gå forbi det neste huset også. Der var det mørkt, gardinene var trukket for og garasjeporten var stengt. Men han gikk likevel bort til et av vinduene som så lettest ut å bryte opp. Det var ingen som så den mørke skikkelsen bryte seg inn i huset den kvelden. Et hus som tilsynelatende var tomt. Bortsett fra at det steg grå røyk opp fra skorsteinen.

Novella er skrevet av Eline

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?