Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Har han sett meldingen min?"

Jente ser på mobilen i senga (colourbox.com)

Jeg ligger i senga å venter på svar. Telefonen er klistret til hånda mi akkurat som en tyggegummi og kroppen kjennes stiv og nummen. Jeg sendte meldingen i går kveld, men Sondre har fremdeles ikke svart. Hva skal det bety?

Novella er skrevet av Victoria Madelén

Offentlig og kvalitetssikret
Jente ser på mobilen i senga (colourbox.com)

Vil han ikke finne på noe til helgen likevel, eller er det bare jeg som er litt for bekymret?

"PLING"

Øynene mine blir automatisk til to store kuler. Jeg kjenner svetten bokstavelig renne og koppen med kakao som jeg sitter å nipper på brenner nedover den såre halsen min.

"Hei, har Sondre svart?"

Jeg kjenner en dyp skuffelse i det jeg ser hvem meldingen er fra. Det er venninna mi, Thea, som har vært stormforelsket i han siden andre klasse.Vi går nå i tiende, og selvfølgelig måtte jeg falle for den samme gutten som henne, når det finnes så mange andre fisk i havet. Det er så typisk min uflaks, at jeg klarer ikke å finne ord til å beskrive hvor irriterende det er.

De nøttebrune øynene hans, det vakre smilet med de nydelige, skjeve tennene, det bustete, blonde håret hans som alltid er stylet med mange forskjellige hårprodukter. Jeg tror jeg aldri har følt så mye for en person før, men jeg tør ikke å fortelle Sondre det. Jeg orker ikke at alt håp jeg har gått rundt med, bare skal dale ned som en berg og dalbane. Jeg blir liggende å gruble og tenke, slik jeg alltid har gjort, men jeg ender alltid med å sovne i det jeg venter på en melding.

Jeg våkner klokka ti på elleve. Jeg hadde glemt å sette på alarmen dagen i forveien, og nå kommer jeg selvfølgelig altfor sent til skolen. I tillegg er det fredag i dag og da starter vi alltid klokka åtte. Jeg kaster dyna på gulvet og hiver på meg noen klær som ligger på kommoden. Akkurat nå driter jeg i om fargekombinasjonene ikke hører sammen, jeg har rett og slett ikke mer tid å kaste bort.

Jeg kaster blikket på telefonen min. En ny melding, står det på skjermen. Nysgjerrig som jeg er, må jeg bare sjekke hvem som har skrevet.

Meldingen er fra Sondre. Det er ikke en god morgen melding akkurat, men det står at han vil snakke med meg.

-Siri, nå må du se å komme deg avgårde! Mamma våkner av at jeg går rundt i hele huset å leter etter diverse ting.

-Jada, men har du sett samfunnsfagboka mi? Spør jeg pent.

-Nå går du i tiende klasse og nå synes jeg du skal begynne å holde orden på sakene dine. Det er bare deg det går utover om du mister noe, svarer mamma skarpt.

Jeg går ned i første etasje, hvor kjøkkenet er og putter en god morgen-yoghurt med skogsbær smak i bagen. Døren blir slengt igjen og jeg vrir om nøkkelen og skynder meg avgårde. Heldigvis har jeg kort vei til skolen, kun knappe fem minutter å gå.

På skolen står mange ute, for etter som jeg husker, så har vi storefri på dette tidspunktet.

Skolen ser fæl og gammel ut. Den har ikke blitt malt siden skolen ble bygd, noe som tilsvarer rundt 40 år gammel. Malingen er famlet av veldig mange steder og vinduene er mer møkkete enn pappas favoritt sokker.

Jeg kjenner en ekkel følelse i det jeg går alene. Jeg er ikke redd, for jeg er jo tross alt den eldste og høyeste på skolen, men det plager meg at åttende og niende klassingene oppfører seg slik jeg gjorde da jeg gikk i barnehagen.

-Hva skjer med deg og Sondre for tiden? Spør en guttegjeng i det de kommer i mot meg.

Det er den mest populære gjengen i c-klassen, og for å være ærlig så har jeg aldri noensinne vekslet et eneste ord med dem.

-Hva som skjer? Er det ikke lov å sende meldinger? Hva er problemet deres? Spør jeg irritert.

-Vi har sett alle meldingene og når han i tillegg ikke svarer, hvorfor fortsetter du å sende? Han er ikke interessert, det må du bare skjønne, roper de.

Jeg snur meg, orker ikke å se på de ondskapsfulle smilene dems noe mer, isteden går jeg til skapet mitt og henter bøkene til de neste timene. Sondre står med fire andre jenter like bortenfor og de sender meg noen blikk som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke. I følge rykter, er den jentegjengen med de mest dømmende og sossete jentene. I mine øyne, er sosser de som bare bruker merkeklær og har det dyreste og det beste av alt. Min stil i forhold til dems, er kjedelig og ikke så veldig variert, men det er fordi jeg rett og slett ikke gidder å hive pengene mine ut av vindu på en ny Ralph Lauren skjorte annenhver uke.

Sondre har på seg blå converse med massevis av hull i og det ser ut som skoa hans aldri har sett en vaskemaskin før, eller en klut for den slags skyld. Gant skjorta hans er mørkelilla og buksa hans henger nedover de tynne, lange beina hans. Måten han står med den ene hånda i lomma og den andre hånda på hofta, minner meg om måten bestefar pleier å stå på. Det ser ganske rart ut, for å være ærlig.

Plutselig løper Thea mot meg. Hun ser usedvanlig glad ut, til å være hun å være.

- Gjett hvem som skal ut med Sondre i morgen?! Hun stråler som en sol og det lyser glede ut av øynene hennes.

-Eh, det er vel du som skal det da? Sier jeg med en negativ holdning.

-SIRI, ikke snakk til meg med den tonen, du vet at jeg misliker det. Jeg har snakket med Sondre, men han hater å møte folk alene, så han ba meg bli med deg.

-Hva? Han har sett meldingen, men ikke giddet å svart? Hva er det her for noe piss? Jeg kjenner stemningen mellom Thea og meg blir litt rar. Denne gangen, er ikke rar positivt.

-Ja, du får ha det så bra så lenge. Vi møtes ved bingen i morgen klokka to.

Hun går fort vekk fra meg, noe jeg skjønner ganske godt. Det var virkelig ikke meningen å være så negativ og ha en slik dårlig holdning, men jeg hadde jo håpet at Sondre og jeg kunne finne på noe alene i hvertfall en gang.

Skoleklokka ringer endelig. Klokka er kvart over to og endelig så er det helg. Igjen. Jeg slenger bøkene i skapet, som jeg alltid gjør på fredager og putter lappene jeg har fått tidligere ned i postkassa. Jeg er en person som egentlig ikke er så veldig organisert, men når det kommer til lapper og slik, så er jeg veldig nøye.

-Hvordan har dagen vært, vennen min? Roper pappa ovenifra i det jeg låser meg inn i huset.

-Tja, helt greit, sier jeg, som jeg bestandig sier. Om jeg skal fortelle om problemene mine til pappa, kommer det til å ta evig lang tid før det i det hele tatt dukker opp et lys. Forståelsesfull er i hvertfall ikke et ord jeg kan bruke om jeg skal beskrive han.

Rommet mitt er støvete og rotete, klærne ligger slengt rundt overalt og jeg har ingen aning om hvilke klær som er møkkete eller ei. Skolebøkene ligger på gulvet og flere av dem mangler bokbind. Å ta på bokbind har heller aldri vært min sterke side, nei, det har jeg overlatt til mamma.

Jeg starter med å legge bøkene på pulten og sorterer de etter størrelse. Putter sokkene som ligger i den gamle, grønne, falleferdige hylla i en kurv og lukker igjen klesskapet. Skapet er smekkfullt og knøttlite. Kvaliteten er heller ikke noe «wow», for det er kjøpt på IKEA. Ikke det at IKEA er en dårlig kjede, men jeg har hørt at man får det man betaler for. Er ting billig, kan man heller ikke forvente toppkvalitet.

-Nå er det mat! Roper lillesøster, Hanne. Jeg går langsomt ned, bare fordi jeg hater at hun hver eneste dag skal mase om at det er mat.

Pappa har laget hjemmelaget pizza, med ekstra tykk kant, som han vet at jeg elsker. De andre elsker pizza og putter på all slags mulig topping som det går an å ha på, mens jeg er fornøyd bare jeg får en stor kant med masse ost på. Nesten litt som oste-briks man kjøper ferskt på Coop extra, bare at det er varmt.

Jeg tar meg en bit og bryter av slik at jeg bare får en pizzakant. Fyllet smaker så ekkelt, fordi familien min bare elsker å ha på masse grønnsaker. Grønn paprika, ananas, mais, champignon og tomat. Den kombinasjonen er så ekkel at jeg får lyst til å spy hver gang jeg spiser det.

Jeg går opp på rommet mitt igjen, hiver på meg en liten, kort shorts som jeg kun får lov til å bruke hjemme, fordi foreldrene mine misliker at jeg går lettkledd. Jeg kan vel egentlig innrømme at jeg hadde følt meg lite komfortabel om jeg skulle gå rundt i offentlighet med en shorts som dekker en centimeter lenger enn en truse.

Persiennen er helt oppe, jeg velger å lukke den og skrur av lyset. Det er litt deilig og avslappende å få en følelse av at man er på kino. Ipaden ligger rett ved siden av meg og det passer meg utmerkende at jeg slipper å røre en muskel. Hver fredag planlegger jeg å se serie etter serie, men jeg ender alltid opp med å sovne. Denne gangen også.

-FROKOST!

Jeg våkner brått igjen. Klokken er ti på tolv og det er bare to timer til jeg skal møte Thea og Sondre.

Hanne kommer opp med en skål med musli, yoghurt og chia frø. Det er virkelig en perfekt start på morgningen, om man ønsker å gå for et enkelt, men sunt alternativ.

Det er ikke akkurat så veldig spennende smaker, spesielt ikke om man går for yoghurt naturell. Jeg pleier som regel å ha oppi yoghurt med skogsbær smak, men nå har vi tydeligvis bare bringebæryoghurt igjen i huset. Ikke det at jeg klager, bringebær er tross alt favoritt bæret mitt.

Tiden flyr som bare det, bokstavelig talt. Klokken har allerede tippet kvart på to når jeg endelig har fått valgt meg ut outfit for dagen. Sminken er så som så, men det lar jeg bare være. Brynene ser ikke engang ut som at de er i slekt, men nå er jeg så lei av det brynhysteriet som florerer rundt på nettet og overalt, at jeg vurderer å bare la brynene gro ut slik at jeg får mono-bryn.

-Jeg går ut nå, sier jeg og tar den hvite Helly Hansen jakka rundt livet.

Ipoden er i lomma og jeg har satt på den samme sangen på repeat nå i flere dager.

Sangen får meg til å bli både glad og lei meg på engang og teksten er bare helt nydelig.

Bak hjørnet ser jeg to hender. Der står Thea og hånda til Sondre holder rundt hennes hånd.

Jeg håper at det som det ser ut som, ikke er som jeg tenker. Håper de bare holder hverandre fordi en av de fryser, tenker jeg.

-Hei, hva gjør dere? Sier jeg når jeg i sidesyn, får øye på at de titter på meg.

-Ikke noe spesielt, vi bare snakker, sier Thea trist.

-Ja, det var ikke noe mer enn det, om det var det du trodde, sier Sondre.

Vi går videre, men ingen av oss sier noe. Ikke et eneste ord faktisk.

Trærne er frie for løv og alle bladene ligger på bakken. Høst er en veldig fin årstid, med mange fine farger. Det eneste negative, er at det regner mye og er mye tordenvær. Heldigvis er vi heldig med været i dag. Det er rene sommerdagen nesten, bare at sola ikke varmer like mye som den gjorde for noen uker siden.

Thea bryter opp stillheten.

-Dere, jeg må egentlig hjem nå. Har helt glemt at jeg skal være barnevakt i dag, sier hun, klemmer Sondre, sender meg et mega stygt blikk og bare går.

Sondre titter bare ned i bakken. Han virker ikke sur. Ikke i det hele tatt. Han virker tankefull, men ikke noe mer enn det.

Jeg titter ned på skoa hans som ser helt nye ut. Det er svarte toms og føttene hans ser gigantiske ut i forhold til mine. Han har også på seg en Helly Hansen jakke, den er blå akkurat som de fleste andre tingene han har.

Han lener seg plutselig mot meg. Tar håret mitt til side, på en måte som er veldig tiltrekkende. Jeg elsker følelsen av at han rører håret mitt, selvom jeg er en person som vanligvis hater å bli rørt.

-Siri, jeg vet ikke helt hvorfor det blir spredd rykter om at jeg ikke liker deg, for det er så usant som det går an å bli. Han tar tak i hånda mi og legger hånda mi i sin. Ikke på samme måte som med Thea, altså. Nei, det er jeg helt sikker på. Hjertet mitt dunker fortere enn det pleier å gjøre når jeg har fremføring foran klassen og leppene mine kjennes fuktige. Han gir meg et lite kyss, før han går.

Jeg blir stående igjen, litt forvirret, men aller mest overlykkelig. Jeg håper virkelig at dette var mer enn bare et kyss..

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Hvem kan hjelpe meg til å få bedre motivasjon?
Hei Ta kontakt med noen du kan snakke med. Gjerne en du stoler på i familien eller en venn. Er det lettere for deg å snakke med en du ikke kjenner ...
Hvorfor har personen sluttet å svare på facebookmeldingene mine?
Hei Det kan være flere grunner til at en person slutter å svare på meldingene dine. I utgansgpunktet så er det jo bare denne personen som kan vit...
Personen svarer sjeldent på meldingene mine, hva betyr det?
Hei Bare fordi en person ikke skriver tilbake med én gang betyr ikk det nødvendigvis at det er noe galt. Det kan være flere grunner til denne oppf...
Vil sende en ny melding, men vil ikke virke teit - hva gjør jeg?
Hei Så hyggelig at dere har fått kontakt:) Jeg vil råde deg til å vente litt til før du sender en ny melding. Det kan jo være flere grunner ti...
Jeg sliter veldig for tiden. Hva gjør jeg?
Hei Takk til deg som skriver til oss i ung.no. Du skriver at du sliter veldig for tiden. Du har flere opplevelser der gutter har behandlet deg dårl...