Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Speilets sannhet"

Trist gutt (colourbox.com)

(...) Jeg klarte ikke få frem et ord, det var som om munnen min var lammet. Smertene spredde seg over hele kroppen. Det var som å føle et syreutbrudd på innsiden.

Novella er skrevet av Thea

Trist gutt (colourbox.com)

Vinden bruste rundt kroppen min. Tiden stoppet der jeg var, i luften, svevende på en rosa sky. Skyen fløy meg til et helt nytt sted hvor jeg aldri hadde vært før. Et lykkelig sted. Jeg slapp å føle smerte, og kunne fortsatt leve med den evige livsløgnen. Ingen brydde seg på dette stedet, for alle hadde opplevd noe av det samme. Vi var alle gjennomsnittlige mennesker, før lykken hadde blitt tatt fra oss på flekken. Sannheten var synderen.

Kulden snek seg under dynen min. Jeg dro hånden opp til ansiktet og gned meg i øynene. Hodepinen dunket smått i bakhodet, som den alltid gjorde. Noe plaget meg, men jeg visste ikke hva det var. Alle disse rare drømmene hadde gjort meg nervøs og stresset. Stresset over at noe var galt med meg, eller var det virkelig noe galt?

Tøflene gled på føttene mine, og jeg tuslet ned på kjøkkenet uten å se meg i speilet i gangen. Mor hadde alltid lurt på hvorfor jeg var så bustete på håret når jeg gikk til skolen, men jeg sa jeg bare ikke orket å ordne meg. Hun kysset meg på pannen, noe hun alltid gjorde før hun dro på jobb, og jeg skrek alltid etter henne for å si hvor glad jeg var i henne.

Skolissene føltes lengre og vanskeligere å knyte i dag enn i går. Etter en stund fikk jeg knytt de, og løp forbi speilet i gangen før jeg braste ut døren og spurtet til bussen. Det oppstod en vond krampe i magen hver gang jeg skulle på bussen, som om noe var galt med meg, men jeg var vel ikke syk? Jeg gikk opp de tre trappetrinnene. Det føltes ut som å gå opp et fjell, men jeg kom meg til toppen på kort tid.

Det blonde håret til venninnen min skinte i solen gjennom vinduet. Hun smilte til meg og vinket meg bort til henne. Plassen ved siden av henne var alltid holdt av. Hun var vakker, så utrolig vakker. Det hvite smilet, de store blå øynene og den lille søte nesa gjorde ansiktet hennes perfekt. Krampen i magen forsvant da jeg så henne, og en varm følelse pumpet rundt i blodårene mine.

Neste stopp kom fort. Det var her han kom på. Han alle likte. Han med det perfekte ansiktet og den deilige kroppen. Jeg visste at venninnen min var forelsket i han, men det var noe med han som ikke stemte for hennes del, jeg kunne føle det. Han streifet forbi oss, og et kaldt gufs smøg seg gjennom kroppen min. Håret reiste seg nedover ryggraden, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Han satt bakerst i bussen med alle kompisene sine. De lo av en historie som ble fortalt. Jeg prøvde å lytte, men det var vanskelig i alt bråket. I et sekund tillot jeg meg å snu meg for å titte. De mørke øynene hans møtte mine. Smilet mitt kom frem ufrivillig, men overraskende nok smilte han tilbake. Jeg forstod ingenting. Det var da jeg oppdaget at venninnen min stirret på meg, og jeg kunne ikke annet enn å le når hun mobbet meg for det overraskende ansiktsuttrykket mitt. Hun skulle bare visst hvorfor det var sånn.

De første timene før lunsj var utrolig kjedelige. Læreren var like ubrukelig som vanlig, og stod kun og fortalte om egne erfaringer og historier, som om vi aldri hadde hørt de før. Det var som å høre på et radioprogram en tirsdagskveld. Øynene mine var klistret i bakhodet hans gjennom hele sendingen. Brune, fine, krøllete hårlokker som lå tett inntil nakken hans. Han var egentlig den eneste grunnen til at jeg tok disse timene. Nysgjerrigheten tok overhånd, for det var noe spesielt ved han, og jeg måtte finne ut av hva det var.

Klokken ringte ut. Jeg pakket ranselen og sprang ut i gangen der venninnen min stod og ventet på meg. Kantinen var det neste målet, og nå kom mageknipet tilbake, som om noe var på vei til å skje. Falsk alarm tenkte jeg og ignorerte det.

Der jeg gikk i mine egne tanker ble jeg plutselig dratt inn på toalettet. Panikken traff kroppen min som et skudd. Jeg så hvem som holdet meg i hånden og pustet lettet ut. Det var bare venninnen min som skulle fikse på sminken. Hun tok hele speilet for seg selv, men det gjorde ingenting, for jeg hadde ingen planer om å se i det heller.

Endelig kunne vi sette kursen mot kantinen, hvor det nå var som sill i tønne. Jeg løp bort til bordet vi vanligvis satt ved og sikret oss en plass mens hun hentet mat til oss. Mageknipet strammet seg mer og mer jo lengre jeg satt der alene. Jeg kjeftet på meg selv og prøvde å innse at jeg ikke hadde noe å være stresset over, men det var da alt skjedde. Han kom mot meg, som en snegle. Alt gikk i sakte film i noen sekunder, men plutselig stod han fremfor meg. Han var den eneste jeg kunne se, alt rundt meg var tomt og stille.

Så kom smertene. Den dunkende smerten spredde seg utover hele høyresiden av ansiktet mitt. - Hvorfor stirrer du på meg hele tiden?, skrek han til meg mens kompisen hans holdt meg fast. Jeg klarte ikke få frem et ord, det var som om munnen min var lammet. Smertene spredde seg over hele kroppen. Det var som å føle et syreutbrudd på innsiden. Det slo meg at jeg måtte komme meg løs, men alt skjedde så fort. Jeg vred meg unna, og løp mot toalettet. Jævla homse hørte jeg de skrek etter meg. Homse? Hva mente de med det?

Sannheten møtte meg i speilet. Jeg så på meg selv på en måte jeg aldri hadde turt å gjøre før. Jeg innså hva som var galt. Hvorfor jeg hadde den store knuten i magen, og hvordan jeg skulle løse problemet. Jeg var homo. En vaskeekte homofil.

Jeg løp og løp. Løp som jeg aldri hadde løpt før. Jeg løp fra bildet av meg selv i speilet, latteren og alle de nedsettende kommentarene bak meg. Plutselig fikk jeg vinger. Vinden bruste rundt kroppen min. Tiden stoppet der jeg var, i luften, svevende på en rosa sky.

Skyen fløy meg til et helt nytt sted hvor jeg aldri hadde vært før. Et lykkelig sted. Jeg slapp å føle smerte, og kunne fortsatt leve med den evige livsløgnen. Ingen brydde seg på dette stedet, for alle hadde opplevd noe av det samme. Vi var alle gjennomsnittlige mennesker, før lykken hadde blitt tatt fra oss på flekken. Sannheten var synderen.


Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Sa i fra til en jente om at kjæresten hennes var utro. Hva om han tar hevn?
Hei! Jeg forstår det sånn at du hooket med en gutt du trodde var singel, som egentlig hadde kjæreste. Han truet med at du ikke skulle fortelle det...