Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Oscar"

HVA VIL FOLK SI? Jeg ville være som dem. Men hvordan? Hva ville folk si? Det ville ikke gått.

... Jeg ville kastet meg selv ut i et hav av haier. I flere minutter sto jeg der stille på midten av dansegulvet ...

Novellen er skrevet av Sina

HVA VIL FOLK SI? Jeg ville være som dem. Men hvordan? Hva ville folk si? Det ville ikke gått.

Jeg prøvde å se vekk. De blå øynene hans var alt for søte. De glitret. Håret hans fikk en gylden farge i dette lyset. Akkurat som huden hans. Den ble ekstra godt fremhevet i dag. I den sorte og hvite dressen. I den ene hånden hadde han en rose. Den var levende og fortryllende rød.

Han så på meg med et inderlig smil. Det torturerte meg. Det føltes som jeg ble kvalt. Hvorfor skjedde dette med meg? Beina mine var stive som stokker og jeg slet med å bevege meg. Jeg klarte likevel å stable meg bort. Fordi jeg måtte. Jeg kunne ikke være i nærheten av han. Han var så mektig. Han lurte meg. Han ødela meg.

Jeg satt meg ned der jeg så navnet mitt skrevet med løkkeskrift på lilla papir. Det var tegnet et lite rødt hjerte nederst i hjørnet. Jeg kunne se han sette seg ned på andre enden av bordet. Det var mange i mellom oss. Det var jeg glad for. Hvilket falskt håp jeg hadde klart å lage. Hvorfor var jeg så dum? Jeg hadde ikke noe valg. Følelsene mine måtte forbli i hjertet mitt. Der kunne de visne, mens smilet mitt fortsatt satt klistret om munnen. Selv så mye jeg tenkte på han, hver dag og hver natt. Jeg så han for meg i drømmene mine. Men, nei. Jeg måtte stå imot. Han ville aldri elske meg.

Hvorfor måtte dette skje meg? Alene var jeg i dette uutholdelige mørket. Alle rundt meg danset. Jeg kunne se smilene deres. De var ekte. De delte hjertet sitt. De nøt livet. Jeg ville være som dem. Men hvordan? Hva ville folk si? Det ville ikke gått. Jeg ville kastet meg selv ut i et hav av haier. I flere minutter sto jeg der stille på midten av dansegulvet.

Kroppen min var stiv som en pinne. Jeg så ned på føttene mine. Jeg ville ikke møte blikket hans igjen. Eller, jeg ville jo egentlig ikke noe annet enn å se på han. Men jeg kunne ikke. Fordi det han gjorde mot meg var så vondt. Så innmari smertefullt. Det var som om kroppen min ble kastet mot veggen. Den knuste. Jeg bet meg i leppa. Det smakte blod. Alt kunne vært så mye lettere. Hvis ikke Gud hadde valgt å lage meg annerledes. Jævla Gud.

Noen sa navnet mitt. Jeg kjente igjen den mørke men myke stemmen. Jeg maktet ikke å snu meg. Jeg orket ikke se han. «Oscar» hørte jeg igjen. Måten han sa navnet mitt på, ga meg frysninger. Stemmen var fylt av godhet og lureri. Magen min vrei seg. Jeg ville kaste opp. Plutselig sto han der. Rett foran meg. Blikkene våre møttes. Men han var ikke alene. Armen hans lå rundt skuldrene på en jente.

 

Novellen er skrevet av Sina

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?