Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Ina og gutten"

To som holder hender (Colourbox.com)

Hun gikk bortover skolegangen med venninnen sin og lo. Kristoffer smilte da de passerte han og han så etter de. Det var noe spesielt med Ina.

Novellen er skrevet av Vilde

Offentlig og kvalitetssikret
To som holder hender (Colourbox.com)

Ina hadde kort blondt hår og blå øyne som ble gråere når hun satt i sine egne tanker. Hun gikk alltid i skjorter og viste aldri mye hud bortsatt fra gymtimene, men til og med da gikk hun med treningsjakke noen ganger.

Han synes det fikk henne til å se guttete ut og han lurte på hvorfor hun ville gå slik.

Alle jentene gikk med sminke og klær som var tiltrekkende for de fleste i klassen. Det var merkelig at Ina kunne være venn med jenten Janne som likte natur og smykker når hun likte å sitte inne med video spill. Kristoffer hadde sett henne spille og snakke om mordspill hun likte som overrasket alle. Kompisen hans, Olaf, hadde sagt hun ikke var helt normal og noen ganger tullet klassen at hun var egentlig gutt i forkledning. Ina ville alltid le da og si noe som: "Det hadde vært kult." Dermed ville hun snu seg tilbake til arbeidet sitt.

Det ringte inn og alle sto utenfor det låste klasserommet for å vente på læreren. Alle snakket høylytt og Olaf bablet i vei om det nye Call of Duty spillet han hadde kjøpt i går. Plutselig kom Ina bort og øynene glitret. "Call of Duty? Har du fått tak i det? Så kult!" sa hun og de begge snudde seg mot henne. Ina rødmet og lo nervøst. "Beklager, jeg har bare hørt mye om det og at det skulle være dritbra," sa hun med et skjevt smil og Olaf lo. "Jeg hakke spilt det så mye enda, men det er dritkult. Har du spilt det før?" spurte han og Ina nikket ivrig. "Ja! Spilte det i syvende klasseturen og vant utrolig mye over de andre," sa hun med et stolt smil og øynene ble gråere da hun tenkte tilbake til den tiden.

Kristoffer så sjalu på kompisen sin som kunne begynne å snakke med den kuleste jenta på skolen så lett som det. Han så vel på henne som en kamerat som snakket med ham av og til. "Du da Kristoffer? Har du spilt Call of Duty før?" Ina snudde seg plutselig mot han og han skvatt. "Ja. Det er ganske bra og sånt," mumlet han nervøst og hørte løpende skritt da norsklæreren kom. "Beklager jeg er sen!" ropte hun nesten og pustet tungt da hun låste opp.

Norsktimen var kjedelig som vanlig og Kristoffer kunne ikke tenke på noe annet enn Ina og smilet hennes. Han tittet på henne i sidesynet og så hun skrive ivrig ned hva læreren sa. Var hun interessert i poesi? Kanskje likte hun å skrive dikt i fritiden? Herregud, så søt hun var da læreren sa de skulle skrive et dikt til neste gang. Ansiktet hennes hadde lyste opp i glede og Kristoffer måtte skjule ansiktet i hendene så ingen skulle se han smile.

Skolens siste time var ferdig da Olaf kom bort til han.

"Du burde virkelig si til henne at du liker henne," hvisket han da de gikk til skapene for å hente jakkene.

"Hva om hun sier nei?" hveste han tilbake redd og sint.

Kompisen trakk på skuldrene av svaret hans og åpnet skapet. "You never know if you don´t try," sa han, og Kristoffer stønnet. "Dessuten, hvis hun begynner sier nei så er du fortsatt vennen hennes, ikke sant?" sa han og tittet bak seg der jentene sto og pratet.

Kristoffer sukket og lukket skapdøren. "Greit, bedre før enn aldri."

Han gikk med bestemte skritt bort til dem og kremtet. De snudde seg og Kristoffer skjente beina ble til gelé.

"Ina? Kan jeg snakke med deg alene et øyeblikk?" spurte han og svelget nervøst.

Ina smilte og Janne ga henne et lurt smil før hun gikk.

"Hva er det, Kriss?" spurte hun og la hodet litt på skakke.

"Ina. Du er så utrolig kul og søt og jeg lurte på om du ville være kjæresten min?" sa han fort og angret raskt.

Ina sperret opp øynene og så ned i gulvet.

"Det går greit om du ikke vil eller kan! Vi kan fortsatt være venner," sa han og fikk panikk da han så utrykket hennes.

"Kriss, vi kan ikke være sammen," sa hun og han kjente hjertet synke ned i magen.

"Har du en fra før?" spurte han stille, men til sin overraskelse ristet hun på hodet.

"Kriss, du må holde på en hemmelighet jeg har holdt skjult lenge."

Hun tok opp halskjedet sitt og i enden var det et rosa, lyseblått og hvitt lite flagg. Han så forvirret på henne enn liten stund før han gispet.

"Ina? Er du en gutt?" hvisket han og Ina nikket.

"Jeg skal på Skeiv Ungdom møte i dag rett etter skolen og tok på meg denne."

Det ble stille før Kristoffer snakket igjen.

"Ina? Vil du fortsatt være kjæresten min?" spurte han og Ina så forvirret på han.

Kristoffer smilte og tok opp en hårnål og Ina smilte av fargene på dem. Rosa, blå og lilla.

"Du er biseksuell?" spurte han og så på Kristoffer. Han nikket og festet hårnålen i håret sitt. Han holdt ut hånden og smilte.

"Vil du vise meg hvor møtet er? Jeg har aldri vært der før."

Ina så overrasket på han, men så så hun på ham med et smil som bare viste glede.

"Selvfølgelig."

Han tok hånden hans og dermed ga han et kyss på kinnet.

"Jeg vil også være kjæresten din, Kriss," sa hun da de gikk mot bussplassen.

For Kristoffer kjente det ut som ti kilo stein var dratt av skuldrene sine da han fikk høre det.

Sist oppdatert:
10.10.2018
Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?