Jeg går ned i vekt og har utviklet en versjon av anoreksi. Hva tenker du?

Jente, 17

Hei, jeg er i en litt vanskelig situasjon. Jeg er ikke helt sikker, men tror jeg har utviklet en versjon av anoreksi helt fra jeg var 13 år. Nå prøver jeg å slanke meg ved å telle kalorier, men får det ikke helt nøyaktig. Men prøver å holde meg innenfor 1300 kcal om dagen. Til nå har jeg gått ned 1,5 kg, så det går sakte, men det er vel også den beste måten. Jeg er 161,5 cm og nå 50,5 kg. Målet er 43 kg helst. Det er sånn at jeg kan og vil spise, men om noen maser på meg eller blander seg så vil jeg ikke. I påsken så var jeg hos venninna mi, og vi skulle dra tidlig en dag så skulle kjøpe frokost på veien. Men moren hennes maste sånn på oss, og ropte til oss med tvang at vi måtte spise. Jeg stod litt utenfor og holdte på å gråte. Og etter dette har jeg hoppet over 2 middager, og har mistet lysten på mat. Jeg skulle fortelle det til psykologen, men vil ikke. Fordi jeg vil ikke at hun skal stoppe slankingen min, så kan heller si i fra da jeg har greid det. Kan du bare si det du tenker?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg tenker at du har et veldig strevsomt forhold til mat og at du trenger støtte. Det er viktig at du får hjelp av psykologen din eller foreldrene dine til å få gode rutiner på måltidene dine.

Det er bekymringsfullt at du går ned i vekt når du allerede veier for lite. Kroppen din og tankene dine vil ta skade av å ikke få i seg nok næring. Ofte er det slik du beskriver, at tankene om å gå ned i vekt er så sterke at man unngår å snakke om dem. Å ha en spiseforstyrrelse eller å være på vei inn i en kan gi mange motsatte tanker. Du kan tenke at du vil gå ned i vekt samtidig som du også er redd for å bli syk. Du kan også tenke at du ønsker å snakke med noen, men du ønsker ikke behandling eller hjelp til å komme ut av situasjonen.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å snakke med psykologen din om hvordan du har det. Du har mange strevsomme tanker som kan bli mye verre om du ikke snakker om dem.

Jeg legger ved noen artikler som kanskje kan være fine for deg å lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 25.4.2019

Oppdatert: 25.4.2019