føler seg krenket.

Jeg har tenkt tilbake på en gutt i fortiden og innsett at han faktisk var skikkelig ekkel og pervers. Nå sliter jeg med å slutte å tenke på han fordi jeg følte mye av tiden hvor vi hang sammen følte jeg at jeg måtte holde ting tilbake selv da jeg følte meg fornærmet og denne gutten tror sikkert til den dag i dag at han var en veldig alright person. Men det var han jo ikke! Vi var jo venner, men han presset seg på å være «litt mer enn bare venner» store deler av tiden og til slutt sluttet han med det og ble ren ekkel istedenfor ved å slutte å «prøve» å være hensynsfull. I starten lekte han at han var en hensynsfull person i det minste. Og jeg fikk aldri sagt noe fordi jeg visste det alltid ville være et motsvar fra han som: hvorfor sa du ikke noe da? Hvorfor lot du meg være sånn da? Det var ikke bare meg. Sannheten er jo det var jo mest han. Han hater kritikk og virker barnslig. Så jeg hadde ikke klart å få frem noe. Hvordan skal jeg oppføre meg fremover når man har følt seg krenket?