Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler så altfor stort press hjemme fra; om å gjøre det så bra på skolen. Jeg fikk ikke engang direkte lov til å velge de programfagene jeg ønsket selv

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei, jeg har det vanskelig hjemme. Jeg føler så altfor stort press hjemme fra; om å gjøre det så bra på skolen. Jeg fikk ikke engang direkte lov til å velge de programfagene jeg ønsket selv. Jeg måtte velge realfag. Det var ikke snakk om noe annet. De sier det er bare å jobbe hardt og gi en innsats. Men korsan skal jeg gi en god innsats i et fag jeg ikke ønsker å ta og ikke skjønne en ting av? Jeg blir så frustrert fordi de ikke skjønner hvordan jeg har det og hvordan det er for meg. Jeg prøver mitt beste. Men vet at det ikke er noe for meg. Men likevel maser de så og si hver dag om jeg må jobbe hardere, og bruke mindre tid på alt annet. Dei Skjønna ikke at d ikke er lett å være ungdom i dag. Dei Skjønna ikke e føle et press fra alle kanter. De sier bare kor heldig vi er som bor i Norge og har alle muligheter, og at dei ikke hadde det sann da dei var små( dei e innvandrere)De måtte jobbe hard og dei hadde lite penger osv. Og at vi har d altfor godt osv

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!
 

Huff, så leit å høre at du har foreldre som ikke forstår deg.

Det er lett å forstå at du opplever det vanskelig når du prøver mitt beste selv om du vet at fagene ikke passer deg, og likevel opplever mas om at du må jobbe hardere, og bruke mindre tid på alt annet.

Du skriver at foreldrene dine er innvandrere og ikke har hatt muligheter selv når de var unge. De fleste foreldre som stiller slike karv gjør det for å ta vare på, beskytte, hjelpe og legge til rette best mulig for sine barn. De er redde for at barna skal ta beslutninger som vil gi dem problemer resten av livet, og er redde for at barna skal kaste bort mulighetene sine.

Det som er så fantastisk flott med å bo i Norge, er at vi har så fantastisk mange valgmuligheter! Man må ikke ta realfag for å få en betydningsfull jobb. Man kan gå andre veier, velge ting som interesserer en og likevel få en utdanning og et godt voksenliv.

Jeg tenker at det er viktig å forsøke å snakke ordentlig med foreldrene dine om hvordan du har det og hva presset deres gjør med deg. Om du synes det er vanskelig, kan du be helsesøster på skolene din om å hjelpe deg. Helsesøster har snakket med mange ungdom som har det som deg, og kan gi deg gode råd og hjelp.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Du kan for eksempel begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Og du kan ta kontakt med barneombudet: Ring 22993950. Åpent kl. 09:00 - 15:00. På nett: barneombudet.no

Her er noen utdrag fra lover og regler som sier noe om hva du har av rettigheter:

  • Etter barneloven § 30 har foreldrene dine en rett og plikt til å ta avgjørelser for deg i personlige spørsmål frem til du fyller 18 år. Men dette betyr ikke at de skal diktere alt du gjør og at de kan sette like strenge grenser for deg som man gjør for en toåring. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. 
  • Ifølge barneloven § 31 har du rett til å være med på avgjørelser som gjelder deg. I denne bestemmelsen står det at det skal legges stor vekt på hva barn som er 12 år og eldre mener. Men vi må huske på at stor vekt ikke er det samme som avgjørende vekt - du har altså ikke siste ord i saken, men du har rett til å bli hørt, og ditt syn skal vektlegges når avgjørelser tas.
  • Etter barneloven § 33 skal foreldrene dine gi deg stadig større selvråderett med alderen og frem til du blir myndig. Det innebærer at du skal få mer frihet til å ta egne valg, og konsekvensene av dem, jo nærmere du kommer 18 års alderen. 
  • I forhold til valg av utdannelse er dette noe du etter barneloven § 32 kan bestemme selv i og med at du har fylt 15 år. Men hvis det koster penger å gå på den kristne privatskolen er det opp til foreldrene dine om de er villig til å betale skolepengene, du kan ikke kreve at de skal gjøre det. 
  • Jeg legger med en link til barneloven kapittel 5. Her finner du reglene jeg har vist til ovenfor.
  • Når du har fylt 15 år har du etter vergemålsloven § 33 råderett over penger du har tjent. Foreldrene dine kan bare nekte deg å bruke dine egne penger i tilfelle der dette er nødvendig for å ivareta ditt "tarv" (dine interesser). 

Jeg legger også med en artikkel om barnekonvensjonen. Jeg tenker at den kan gi deg et innblikk i hvilke rettigheter du har også før du fyller 18. 

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesøster

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Stressa av press på skolen?

Opplever du press på skolen, hva gjør det med deg? Kommenter gjerne hvordan du opplever det i kommentarfeltet som kommer opp når du har stemt.

Gå til vote

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen

Du har rett til å si hva du vil. Du har rett til å uttrykke det du er opptatt av, det du har på hjertet, det du tenker og føler og mener. Det står i alle barn og unges grunnlov.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Familie
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om familie