Alene på jobb

Det er ikke et generelt forbud mot å jobbe alene, men i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 tredje ledd  skal det  vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. Det fremgår av forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.54(2008-2009) kapittel 13, at ”[a]rbeidsgiver må konkret vurdere risiko knyttet til eventuelt alenearbeid, og iverksette de tiltak som måtte være nødvendig for å redusere risikoen. Det kan være aktuelt med opplæringstiltak, organisatoriske tiltak, bruk av sikkerhetsutstyr mv., alt etter hvilket risikobilde som foreligger. Først dersom arbeidsmiljøbelastningen fortsatt er uakseptabel, det vil si at den ikke kan 'repareres' med andre tiltak enn økt bemanning, vil det være et rettslig forbud mot alenearbeid.”

Iveiledning om organisering og tilrettelegging av arbeidet, sies det i pkt 3.1.4 om alenearbeid:

”Arbeidet skal utformes slik at det gis muligheter for variasjon og for kontakt med andre. Når § 4-3 (2) i arbeidsmiljøloven vektlegger dette, er ikke det bare av hensyn til trivsel. Gode sosiale relasjoner til kollegaer og ikke minst ledere, har vist seg å være sentralt i forebyggingen av stressrelaterte plager og sykdommer. Å arbeide alene kan gi trivselsproblemer med påfølgende helserisiko og høy turnover.

Å arbeide alene, eller isolert fra andre pga. støy og lignende, kan være en psykisk belastning. Dette kan skyldes ensomhetsfølelse, opplevelse av utrygghet i en situasjon med stort ansvar eller uro for egen sikkerhet hos vaktmannskaper, betjening i nattåpne butikker etc. Det å være alene kan også gjøre det vanskelig å tilkalle hjelp i kritiske situasjoner. De som har ansvar for menneskers liv og helse og/eller materielle verdier, er spesielt utsatt.

Alenearbeid bør i størst mulig utstrekning unngås. Kontakt med andre ansatte bør gjøres til en integrert del av arbeidet. Der det ikke er mulig, bør man komme fram til andre måter å holde en viss kontakt på, for eksempel ved at lederen foretar faste besøksrunder.

Det er også viktig at den som arbeider alene lett kan ta kontakt med andre i en krisesituasjon, for eksempel ved hjelp av en «nødknapp» eller liknende løsninger. ”

Arbeidsgiver må altså foreta en risikovurdering som fokuserer på sikkerheten ved å være alene i en slik arbeidssituasjon. Det kan være aktuelt med opplæringstiltak, organisatoriske tiltak, bruk av sikkerhetsutstyr, alarmer med videre, alt etter hvilket risikobilde som foreligger. Finner man at det å være alene på jobb vil medføre risiko for skade på liv og helse, må man iverksette andre tiltak for å redusere risikoen, eventuelt at man sørger for at det er flere på jobb.