Hopp til hovedinnholdet

Jeg har aldri vært så deprimert og langt nede før. Vil bare sove...

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg er en 17 år gammel jente som blir 18. Jeg har med hånden på hjertet aldri vært så deprimert og så langt nede før. Jeg har vært innlagt mange ganger for suicidale tanker, og også forsøk. Nå er jeg så langt nede at det gjør vondt å bare puste. Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg klarer virkelig ikke mer. Jeg er helt alene. Jeg bor i et beredskapshjem og det er utrolig masse styr fra barnevernet om instutisjon og masse annet. For meg blir toppen av kransekaken når jeg har det så forferdelig. Jeg tenker hver eneste dag, mange ganger til dagen på hvordan og når jeg skal ta mitt eget liv. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre det. Jeg prøver så virkelig å kjempe imot, men stemmene er virkelig for sterke. Jeg gir også beskjed nesten hver eneste gang jeg har slike planer. Noen ganger tar psykologen min det seriøst og de jeg bor hos, men ofte ikke føler jeg. Jeg klarer så vidt å gå på skolen og jeg har nesten ingen fag lenger. Jeg lever ikke lenger. Jeg er så sliten..Alt jeg gjør er å sove..

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det .Jeg forstår at du strever og at du har det veldig veldig utrygt og vondt!

Det er ikke rart at du er trøtt og sliten!

Når livet er så tungt som nå så er det viktig å klamre seg fast i et håp om at det er ikke slik livet ditt skal bli for alltid! Det er vondt nå og det skjer mye rundt deg som gjør deg utrygg og ekstra sliten - men det vil ikke vare evig! Livet vil bli bedre!

Du sier at du har mer enn nok med å puste og at bare det er vondt. Det forstår jeg!

Selvmordstanker er jo et uttrykk for en sterk indre smerte som du bærer på. Selvmordstanker kan bety at man ønsker at det som er vondt skal forsvinne mer enn at man faktisk ønsker å dø.

Er det slik for deg?

Hvis jeg forstår deg rett så går du til psykolog. Det er bra- det hjelper å ha noen å snakke med om hvordan du har det. Du føler imidlertid at du ikke alltid blir tatt på alvor.

Kunne du sagt dette til psykologen din? Så kan dere sammen utforske hva som gjør at du føler at du ikke blir forstått?

Har du mulighet til å få tilrettelegging en periode på skolen? Du er i en fase hvor du har det ekstra vanskelig og jeg er ganske sikker på at de fleste av oss hadde klart å følge opp daglige forpliktelser. Det er lov å be om hjelp og å si fra at det er ekstra tøft for deg nå!

Hva kan du gjøre?

- forsøk å tenk på at selv om livet er vondt nå så er det ikke slik det skal bli. Det vil bli bedre.

- Snakk med psykologen din at du føler du ikke alltid blir tatt på alvor

- Snakk med læreren  din/ skolen om det kan være mulighet for tilrettelegging en periode

- Helsesøster på skolen din kan også være god å snakke med og som også kan hjelpe deg å snakke med lærer / skole forøvrig

- Kanskje det kan hjelpe deg å skrive ned dine tanker og følelser? Som en dagbok? Det kan gjøre godt å få ut det du bærer på.

- Forsøk å ta en dag, eller til og med en halv dag av gangen. Se for deg  hva du skal gjøre. Pass på å gjøre noe innimellom som du forbinder med positivitet. Det kan være musikk, spill, film, skrive eller andre ting du kan glede deg over. Dersom det ikke kjennes lystbetont ut akkurat nå så forsøk å gjøre det likevel. Positive tanker og følelser er oftest fraværende når man ikke har det bra og da må kan hjelpe seg selv litt i gang

- Du kan når som helst ringe Alarmtelefonen når du trenger noen å snakke med. Tlf nr dit er 116 111.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som du kan lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Jeg håper dette ga deg noe håp og svar på det du lurte på.

Jeg ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart!

God klem til deg - du er god som gull!

 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvmordstanker

Har du selvmordstanker er det viktig at du snakker om problemene dine med noen av dine nærmeste! Du trenger ikke å ha det vondt. Selv om alt føles svart finnes det løsninger på mer enn du tror. Har du ingen å prate med, må du ikke være redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

Les mer

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer

Barneverninstitusjoner

Kirkenær barnevern- og omsorgssenter

Det finnes mange grunner til at barn og unge ikke kan bo hjemme. Barn kan være slite med rusproblematikk, ha atferdsutfordringer, får manglende omsorg hjemme eller har foreldre som av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta omsorgen i kortere eller lengre perioder.

Les mer

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

jente sorg (colourbox.com)

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Deprimert
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om deprimert