Hopp til hovedinnholdet

Problemer hjemme. Skilsmisse og vold.

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei, er en jente på 16 år og har det vanskelig hjemme. Foreldrene mine skilte seg når jeg var 8 år, faren min var en manipulerende, voldelig mann og jeg har ikke truffet ham på flere år. Men i de siste årene har moren min også blitt verre; Hun kaller meg skjellsord, kaster ting på meg når hun er sur og i flere hendelser har hu brukt direkte vold som for eks dratt meg i håret. Hun sier hun eier meg og at jeg burde adlyde henne og hun ikke bryr seg om det jeg føler eller tenker. I går kveld kastet hun tingene mine ut i snøen fordi jeg brukte feil vaskemiddel til å vaske gulvet. Hun sier jeg er en motbydelig lat gris som burde ha forferdelig skyldfølse, selv om jeg gjør masse husarbeid. I tilegg røyker hun så andeles, selv om jeg har lidd av astma og lungebetennelse. Hun skremmer meg og jeg vil ikke være nær hun engang. Litt mer info om situasjonen: -Delt foreldrerett -Har stefar, han er kjempe snill men han er ofte borte pga, jobb. Han ofte krangler med moren min at hun må slutte å behandle meg sånn. -Har en stesøster på 3 år som er ganske greit behandlet. Moren min er veldig omtenksom med henne. -Jeg begynnt i VG1 Jeg lurer på hva jeg burde gjøre i situasjonen min Hvis jeg andmelder til barnevernet; 1) kommer de til å ta ifra stesøsteren også? (er veldig glad i henne) 2) Må jeg bo med faren min? (jeg vil ikke være med verken av mine biologiske foreldre) 3) Jeg er myndig om 2 år, tror ikke jeg blir adoptert. Burde jeg bare vente med å være myndig? 4) Kommer stefaren min til å havne i trøbbel? (Er veldig glad i han og han er en veldig snill mann) -Tusen takk!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei jente 16 år!

 

Takk for din henvendelse. Jeg forstår ut i fra det du skriver at du ikke har det bra hjemme og har spørsmål som du ønsker svar på. Det er nok ikke så helt enkelt å svare konkret på alt det du spør om fordi det henger sammen med flere andre ting. Men jeg skal prøve å gi noen svar. For det første vil jeg si at det du forteller at du opplever hjemme, med din mor høres vondt og vanskelig ut.

 

1. Det første spørsmålet ditt forstår jeg sånn at det handler om hva som skjer med din søster om du kontakter barnevernet. Det er ikke så lett å si noe bestemt om, men jeg kan si at det ikke er automatisk sånn at hvis ett barn har det vanskelig hjemme så må alle barna i en familie bort. Det betyr at om det blir sånn at du ikke orker eller klarer å bo hjemme på grunn av disse tingene du har skrevet om her, så kan det godt skje at de søster fortsetter å bo sammen med din mor.

 

Om du gir beskjed til barneverntjenesten om hvordan du har det hjemme, kan det skje at de setter i gang noe som heter en undersøkelse der de snakker med deg, dine foreldre og din søster, skole, lege eller annet nettverk og sammen ser om en kan finne hjelp eller løsninger på en vond og vanskelig situasjon. Da vil barnevernet også se på hvordan dette oppleves for din søster og bestemme ting ut i fra hva som kommer frem i en undersøkelse. Etter en undersøkelse vil man ha mange opplysninger om deg og din familie og ut i fra det bestemme om det er sånn at du må flytte, hvordan dette oppleves for din søster og/eller om dere kan få hjelp slik at du kan bo hjemme lenger eller andre løsninger. Det er lite sannsynlig at du bare kan flytte fra din mor i et fosterhjem med en gang, en slik undersøkelsesprosess tar ofte flere måneder.

 

2. Det andre spørsmålet ditt er om du må bo hos din far? Det kan jeg heller ikke si noe bestemt om. Jeg kan si at om din far er voldelig, manipulerende og du ikke har hatt kontakt med han på lenge, kan det høres ut som det ikke så bra å bo hos han. Det er likevel sånn at om du ikke kan bo hos din mor, så må barnevernet sammen med din mor se i nettverk og familien om det er andre steder som er bedre for deg. Hvis din far har del i foreldreansvaret skal han også bli hørt og tatt med i videre arbeid. Det er viktig at du forteller til barnevernet hva du tenker og hvorfor du tenker som du gjør om din far og om andre ting som handler om livet ditt.

 

3. Det tredje spørsmålet ditt for står jeg sånn at du blir myndig om 2 år og at du ikke tror du vil bli adoptert og om du da bør vente med å bli myndig? Jeg tror heller ikke at du blir adoptert, det er sjelden. Du kan nok ikke vente med å bli myndig, det skjer automatisk, det betyr at du har rettigheter og plikter på linje med andre voksne. Barnevernloven gjelder for barn under 18 år. Selv om du skulle flytte i et fosterhjem, vil fortsatt foreldrene dine være foreldrene dine, selv om du bor et annet sted. Derfor så prøver man ofte å få til hjelp og støtte i hjemmet der barn og ungdom bor, da det kan være viktig når man blir eldre at man har fått hjelp til å endre på hvordan en har det sammen som familie. Det er ikke alltid det går, men mange ganger så kan en lykkes i å snu en negativ måte å snakke sammen på hvis man får hjelp fra andre utenfor familien.

 

4. Det siste spørsmålet ditt forstår jeg sånn om stefaren din kommer til å havne i trøbbel? Det kan jeg ikke svare på, da jeg ikke vet hva du tenker på med trøbbel. Jeg forstår det sånn at han har du et godt forhold til og at du opplever han som en viktig person for deg. Det tror jeg er viktig at han hører og forstår. Kanskje kan du også snakke med han om hvordan du opplever din mor og at du strever som du gjør på grunn av måten hun behandler deg på. Det er ofte veldig god hjelp å snakke med andre voksne om hvordan du har det. Om du ikke tenker at du kan snakke med din stefar om dette, kan du kanskje ta kontakt med helsesøster på skolen eller sosiallærer. De kan høre på deg, støtte deg og kanskje sammen med deg finne ut av hvordan du skal gå frem med det som er vanskelig.

 

Dette ble veldig mye, vet ikke om du kan bruke noe av dette, men dette var det jeg tenkte på da jeg leste mailen din. Det er ingen god følelse å oppleve slike ting som du beskriver fra din mor, alle trenger voksne rundt seg som de kan stole på, prate med og som er interessert i hvem du er og hva du tenker og føler. Jeg håper du får hjelp. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111, det er gratis og de kan også hjelpe deg litt videre på veien.

 

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Barnevern
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om barnevern