Hopp til hovedinnholdet

Jeg har noen problemer hjemme. Jeg er liksom "mamma" her i huset.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei ;) Jeg har noen problemer hjemme. Jeg er liksom "mamma" her i huset. Jeg har 2 søsken, en bror som er eldre og en lillesøster. Mamma jobber på et sykehus ett stykke unna, så mye arbeid faller på meg siden hun ikke rekker over alt. En vanlig dag for meg: 06.30 stå opp med meg å min søster for å kle på, morgenstell, pakke sekk...Osv så må gjøres før skolen begynner. Må tenke på megge to. 07.45 Levere søsteren min på skolen. 08.30 skal jeg sel være på skolen. 14.30 er jeg ferdig, og da må jeg hente søsteren min på skolen, dra hjem, hjelpe henne med lekser og lage middag til de andre kommer hjem. 16.30 er vi ferdig, da tar mamma å legger seg en "kort" middag på 1-2 timer, mens jeg må rydde etter middagen, ta med søsteren min ut, brette klær, og vanlig husarbeid som må gjøres. 19.00 Lager jeg kvelds til søsteren min, steller henne, leser eventyr før hun legger seg, og har en koselig kveldsstund, mens mamma sitter foran dataen og sier mye rart jeg må gjøre, og klager påalt som ikke er blitt gjort iløpet av dagen. 20.30 Da har jeg lagt søsteren min, og da er det min "dag" begynner. Da må jeg sette meg ned med lekser hvis jeg får tid til det, rydde enda mer, sitte å høre på ALT mamma klager over at jeg ikke har gjort som må gjøres med ÈN gang osv. 22.00 lager jeg meg kvelds, steller meg å prøver p legge meg i hall 11-11 tiden. Så er det noen timer søvn til dagen starter på nytt!!! Dette er OVERHODE ikke noe liv jeg ønsker å ha. Mamma å broren min sitter å dirigerer ALT jeg skal gjøre. Jeg springer rundt som en pisket mus for min egen mor, søster og bror. Jeg er utslitt! Jeg får ikke tid til å gjøre lekser, og henger SKIKKELIG etter. Jeg har et snitt på 3 på skolen, noe jeg overhode ikke ønsker å ha. Det skjer ikke at broren min tar søsteren min, og hvis jeg spørr lager mamma et rent h****** her og sier at jeg gjør aldri noe som helst, og jeg aner ikke hvor mye hun betaler for å ha oss boende her og at jeg burde gjøre en innsats, ellers kan jeg bare flytte hjemmefra osv. Så jeg bestemte meg for at jeg ville reise til utlandet som utvekslingsstudent, og da jeg fortalte mamma det, ble hun kjempesur, men jeg klarte å krangle meg til det. Det første jeg fikk til svar va: kan du virkelig forlate oss her hjemme? Tenk på søsteren din! Broren kommer jo til å må begynne å ta henne, og han vet jo ingentng! Da sitter hun jo selv å sier at broren min ikke gjør noe. Da jeg hadde fått plass sa tanten min: Så bra! Dette trenger du virkelig. Jeg er utrolig glad for at dem bryr seg om meg. Det er helt fantastisk hvor mye de har gjort for meg. De er ikke i familie med søsteren, men de sier at jeg må bare ta henne med til dem osv. De støtter meg virkelig, og enkelte ganger er det bare helt himmelsk at noen sier: Du er kjempeflink, og vi setter utrolig stor pris på at vi får være i familie med deg. Jeg får så mange gode ord, noe jeg ALDRI får hjemme. Jeg har en veninne som jeg hadde en lang samtale med her om dagen. Også begynte hun med at hun syntes jeg var utrolig flink, og hun hadde aldri giddet å gjort det samme som meg. Hun sa til og med hvor lite hun trengte å gjøre for at moren skrøyt av henne. Tenk om mamma kunne gitt meg litt skryt hvis jeg f. eks laget middag til henne som var klar når hun kommer inn døren fra jobb. Det har ALDRI skjedd! Jeg synes at dette livet er uretferdig og vil aldri at mine barn skal ha det slik. Er også redd for hva mamma kommer til å gjøre mes søsteren min når jeg flytter. Er nesten slik at jeg vil ta henne med meg, for enkelte ting er man altfor små til når man er så liten som hun. Jeg har også vurdert mange ganger om jeg skal dra til utlandet pga dette. Kunne mange ganger vært betryggende å bo nært søsteren min, for jeg elsker henne over alt på jord, og vil ikke at hun skal oppleve ting hun kan slippe. Jeg mener ikke at jeg er bedre enn mamma på det, men jeg har selv vokst opp med henne og det er mange feil hun har gjort som mor. Man er for små å lage seg middag selv når man er så liten som hun! hva kan jeg gjøre? jeg er drit lei, og er kjemperedd for at utenlands turen min skal ryke for de dårlige karakterene mine. Jeg har et snitt på 3,1 og lurer på om det kan ødelegge turen min?Jeg vil ikke bo i dette helvette ET eneste år til!! Det høres sikkert fælt ut, men jeg gleder meg som en unge til å komme meg bort hjemmefra, og satser på at dette er det siste halvåret jeg bor hjemme. Nå klarer jeg ikke mer. Jeg gidder ikke å forsørge moren å søsknene mine( Skjer ofte at jeg handler, men får ALDRI tilbake de pengene). Jeg er også veldig flink til å jobbe, og er så ofte jeg kan etter skoletid(som er veldig sjelden siden mamma jobber, og broren min ikke "kan" ta søster),og ALLE pengene bruker jeg på mat til DEM!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Mvh Jente 16

SVAR

Besvart 30.03.2010 14:56:35
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Vi gir deg ti tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

 

Les mer
account_circle