Hopp til hovedinnholdet

Bekymret for mamma etter skilsmissen

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg er en jente på 14 år og foreldrene mine skal gå fra hverandre. Vi har ikke så god råd og mamma er egentlig ganske deprimert. Det er meg, lillebror påå 3 år og mamma som må bo sammen. Jeg vil at mamma skal være glad, at henen ikke trenger å være så deprimert. Og at lillebroren min ikke vokser opp slik beg vokste opp. Akkuart nå bor vi i et hus, men vi skal flytte til en leilighet. Jeg har mye klærog møbler og trenger stor plass. Men mamma og lillebror må dele soverom. Lillebror er 11 år yngre enn meg og mamma er ganske ung. Men når han er 8 så har vell jeg flyttet. Men jeg vil bare ha den sikkerheten. Den jeg har nå.. jeg hater å skifte fra vaner. Og jeg tenker på det hele tiden.

Besvart 15.11.2018 14:32
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Så leit å høre at foreldrene dine skal skilles. Det i seg selv er helt sikkert en stor sorg, og det setter i gang mange vanskelige følelser i deg vil jeg tro. Jeg leser at du har mange andre bekymringer i tillegg, som handler om lillebror, mamma, om økonomi og om fremtiden. Det er mye å bære på alene for en jente på 14 år. Jeg er sikker på at disse bekymringene kommer av at du er veldig glad i både mamma og lillebror og at du ønsker alt godt for dem. Det er viktig å huske på, at det er ut av kjærlighet mange bekymringer gror. Samtidig er det sjelden at det hjelper å "tenke seg ihjel" på slike ting, i alle fall de tingene man ikke kan styre.

Mye av det du forteller at du bekymrer deg over er nemlig ikke ting som du kan styre - eller som du kan ta ansvar for. Kanskje er det nyttig å sortere litt? Hva kan du egentlig har ansvar for og ikke? Du kan for eksempel ikke påvirke mammas økonomi, eller hvor dere skal flytte. Du kunne ikke påvirke skilsmissen, dette er kun de voksnes avgjørelse. Du har heller ikke ansvar for mammas humør. Hvis hun er så trist at hun ikke klarer å fungere i hverdagen er det viktig at hun får hjelp av andre enn bare deg. Dette må hun selv få ordne opp i. Du kan nok dessverre heller ikke se inn i fremtiden (selv om man noen ganger skulle ønske det gikk an), så det å få sikkerhet i hvordan livet vil bli for din lillebror når du flytter ut om mange år, vil også bli vanskelig nå. 

Ettersom du umulig kan ta ansvar for alt i familien din, er det mest nyttig at du lærer deg å distrahere deg fra bekymringstankene fremfor å prøve å tenke at du må kontrollere situasjonen. Du er deg, og mamma og lillebror er seg. Bruker du tankene på andre ting enn det du bekymrer deg for, vil bekymringstanker og følelser ikke aktiveres så lett, og frykt og usikkerhet vil unngås. Å la bekymringstanker få mindre plass i hodet kan gjøre at du har det bedre i hverdagen enn om bekymringene får ta overhånd. Ulike former for aktiviteter er vanligvis nyttige for å dempe bekymringer. Når er det du aller minst tenker på dette? Når du driver på med en fritidsaktivitet, kanskje? Eller når du er sammen med venner, går på kino eller lignende? Slike ting avleder ofte bekymringstankene og da dempes spenningen og tristheten inni deg. 

Det finnes også en annen metode for å dempe bekymringer som jeg syns er veldig fin. Den er slik:

Sett av 15 til 20 minutter annen hver dag (på dagtid) som du bruker til å tenke på dine bekymringer rundt mamma og lillebror og fremtiden. Da kan du tenke på hva som taler for at noe dumt skal skje med dem, og på det som taler imot. I denne tiden er det ingen begrensninger på hva du kan tenke rundt din bekymring. La alle de vonde tankene strømme, det er ikke farlig! Det er bare tanker - ikke sannheter. Kanskje er det nok å gjøre dette en gang i uken, kanskje må du gjøre det oftere enn annen hver dag, inntil du får kontroll med bekymringene. Så kommer det viktigste: Når bekymringene kommer utenfor denne tiden (de 15-20 minuttene), så skal du bare legge merke til at de kommer, som om du ser på dem fra utsiden, og si til deg selv at du ikke skal tenke på dem nå, men bare i bekymringstiden din. Ikke bli irritert om de dukker opp igjen, bare si på nytt at dette skal du ta i bekymringstiden, og la tankene passere. Når du har sagt dette mange nok ganger, så vil du bli bedre på å flytte fokus. Man blir bedre på det man trener på, men det tar tid. Man må øve. Når bekymringstankene minker, lar du det gå flere dager mellom hver gang du setter av bekymringstid. Hva tror du om en slik mulighet? Det er verdt å prøve!

Husk også på alt det i familiesituasjonen din som du faktisk kan ta kontroll på. Det blir problemløsning (altså du gjør noe aktivt) fremfor bare bekymring, og det er mye lurere!

Du kan for eksempel hjelpe mamma å passe på lillebror. På den måten får du avlastet mamma samtidig som du får et nærere forhold til lillebroren din og du kan snakke med han og gi han gode råd og masse positiv oppmerksomhet. Da styrker du sjansene for at han vil klare seg bra. En god storesøster er gull verdt! Du kan også bli med å ordne i stand i den nye leiligheten, så godt som du kan. Du kan fortelle mamma at du bryr deg om henne og ser at hun er mye lei seg om dagen. Bare det kan være viktig for mamma å høre. Og du kan gi henne en klem, så ofte du føler for det! Du kan hjelpe henne med praktiske ting slik at hverdagen deres kan bli så god som mulig. Og den ALLER VIKTIGSTE tingen du kan gjøre - det er å fortelle hvordan DU har det. Når mamma er lei seg og sliten har hun trolig nok med seg selv. Hun glemmer kanskje å se etter hvordan du har det og hva du trenger. Så dette er det viktig at du er tydelig på. Du må ikke utslette deg selv og dine behov selv om mamma er trist! Du fortjener omsorg og støtte i den situasjonen du er i. Hvis ikke mamma klarer å gi deg dette nå så kanskje du skal si ifra til en annen voksen du stoler på? Et familiemedlem, foreldrene til en venn, en lærer? Det er fint at noen vet hvordan du har det nå som mamma og pappa har skilt seg og mamma er trist. Vi trenger alle noen til å støtte oss når det er vanskelig. For eksempel kan du lage en avtale med helsesøster på skolen din slik at du kan gå til henne hvis du blir veldig trist eller bekymra når du er på skolen. 

Oj oj. Dette ble et langt svar. Jeg håper noe av det jeg har skrevet har vært til hjelp. Jeg håper du, mamma og lillebror får det så fint som mulig i deres nye tilværelse. Kanskje er det vanskelig nå - men om en stund går det lettere, tro meg! Så fint at du vil være en støtte for familien din. Mamma og lillebror er heldige som har deg. Jeg håper de vet det og at de viser deg at de setter pris på deg. Og jeg håper du har noen som er støtte for deg. 

Lykke til og alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Snakk med noen om foreldrenes samlivsbrudd

Jente er fortvila (colourbox.com)

Selv om skilsmisse er vanlig i dag, kan det likevel være vondt for den enkelte! Skulle DU ønske du hadde noen andre å snakke med som også har opplevd skilsmisse? På mange skoler i landet kan du det.

Les mer

Familier med dårlig råd kan få støtte til aktiviteter

Fortvila gutt i sofaen (colourbox.com)

I Norge skal du ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og gå i bursdag, selv om foreldrene dine har en vanskelig økonomi.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Dårlig råd
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om dårlig råd