Hopp til hovedinnholdet

Han er 4 år eldre, eksen til venninna og har barn

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei :) Jeg er ei jente som snart blir 17 og jeg har et problem. Har klart å havne opp i en situasjon som er litt komplisert og lurte på om dere kunne gi meg råd til hva jeg skal gjøre. Saken er den, at for et år siden blei venninna mi sammen med en gutt som er tre år eldre enn henne (født i 1990). Jeg snakka litt med han, men mamma og pappa ville ikke at jeg skulle ha så mye kontakt med han. Grunnen til det var at vi etter hvert begynte å ha mer kontakt enn det venninna mi hadde med han, pluss at han var deprimert, så jeg fungerte som en person han snakka med for å løse problemene sine, og det ble jeg veldig sliten av. Jeg kutta sakte men sikkert kontakten, men beholdt nummeret hans og mailen hans. Nå nylig tok jeg opp kontakten med han igjen, og da føltes det ut som om jeg gikk bak ryggen til mamma og pappa (siden de tidligere hadde sagt at jeg ikke burde prate med han). Jeg sa i fra til mamma at jeg hadde tatt opp kontakten igjen, og hun blei ikke særlig begeistra for det. Hun ble ikke sint eller noe sånt, men jeg skjønte på henne at hun ville at jeg skulle være forsiktig. Jeg fortalte at han ikke er deprimert lenger, siden han har gått til psykolog, men mamma har fortsatt satt en "merkelapp" på han som en person man ikke vil være med. Han har en 4 år gammel datter og er fire år eldre enn meg, og det gjør ikke akkurat saken noe bedre. Men han og jeg har fått bedre kontakt i det siste, og han har fortalt meg at han begynner å bli forelska i meg, og har lyst til å starte et forhold med meg en gang (det virker ikke som om han har lyst til å rushe det, men ta den tiden det trenger for at det skal skje). For øyeblikket bor han 2 timer unna meg, men han har søkt seg inn på studier, og hvis han kommer inn på førstevalget sitt flytter han enda lenger unna. Hvis han kommer inn på andre eller tredjevalget sitt flytter han til der hvor jeg bor. Jeg tror jeg begynner å bli betatt, eller kanskje forelska i han, men er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Venninna mi og jeg er ikke så gode venner fordi hun har forandra seg en del og bor 1 og en halv time unna meg. Vennskapet vårt er ikke det beste, men jeg aner ikke hvordan hun evt takler at jeg blir sammen med eksen hennes (det var hun som gjorde det slutt). Jeg vet ikke om hun kommer til å bli enda mer sur på meg, eller om det fører til at vi glir enda lenger fra hverandre. Jeg vil ikke være grunnen for at forholdet vårt blir enda dårligere enn det allerede er. I tillegg til å bekymre meg om forholdet mellom meg og venninna mi må jeg tenke på hvordan mamma og pappa tar det. Jeg vet at de ikke er veldig begeistra for han, og det kan hende at de har hørt en del negativt fra foreldrene til venninna mi (siden foreldrene våre er gode venner). Jeg har alltid pleid å fortelle mamma alt om gutter, og andre problemer, men jeg klarer ikke å fortelle henen om han. Hun tror vi bare er venner, når sannheten egentlig er at vi har noe på gang og begynner å bli forelska i hverandre (til tross for avstanden). Jeg vet at det ikke er bra at jeg allerede ikke har fortalt mamma hele sannheten, men jeg har ikke lyst til å skuffe henne. Dette ble et langt spørsmål fordi det var mye å forklare. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, for hvis situasjonen hadde vært annerledes (hvis han for eksempel hadde bodd nærmere og han ikke hadde vært sammen med venninna mi) vet jeg at jeg ikke hadde hatt noe problem med å bli sammen med han. Men siden ting er som de er, er jeg bekymret for hvordan venninna mi og foreldrene mine kommer til å ta det. Kan dere gi meg noen råd om hva jeg burde gjøre? Jeg holder på å bli forelska i han men siden ting er som de er, er jeg usikker på om det er lurt av meg å bli sammen med han selv om det er det jeg egentlig har lyst til. Håper ikke alt blei for rotete, og at dere skjønte noe av det sånn at jeg kan få noen gode råd. På forhånd takk! Hilsen jente på snart 17.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

 

Hvis du er redd for hva foreldrene dine og venninnen din kommer til å synes om det, så er det bedre å snakke med dem nå enn etter at dere eventuelt har blitt sammen. Hvis det at venninnen din kan bli sur eller at vennskapet deres blir ødelagt er en av grunnene til at du nøler med å bli sammen med han, så må du snakke med henne om hva hun føler og fortelle henne hva som skjer. Spør henne hva hun hadde syntes om det, si at du begynner å bli betatt av han, men at du er redd for hva hun kommer til å synes og hva som kommer til å skje mellom dere to da. Det er greit at dere ikke er like gode venner lengre, men du vil jo ikke såre henne.

 

Jeg tror nok at foreldrene dine ville ha satt pris på å få høre om at dere har kontakt, og det er mere enn vennskapelig kontakt, slik at de i alle fall kan forberede seg på hva som kan skje. Fortell dem at du tror du begynner å bli forelsket i han. Bare vær ærlig, si at du skjønner hva som kan være vanskelig i et eventuelt forhold, si at du ser hindringene, og at du derfor trenger deres støtte. Det er viktig at du prater med dem før det går noe lenger. Det kommer ikke til å bli lettere med tiden, og de vil jo finne ut av det om dere blir sammen. Jeg tror det kommer til å såre dem mer om du ikke forteller dem om det og er ærlig med dem, enn det faktum at dere flørter og at han vil bli sammen med deg. Spesielt siden de er vant med at du forteller dem ting og er ærlig med dem.

 

Til sist må du tenke på om det er lurt for DEG å bli sammen med han. Det er mange utfordringer du må ta hensyn til. Det er jo venninna di, for det ene, og tillegg må du tenke på at han har et barn på 4 år. Hvordan kommer du til å takle det? Han bor langt unna, og kommer kanskje til å bo enda lengre unna til høsten. Hvis han ikke kommer inn på førstevalget sitt, så kommer det til å bli lettere for dere å ha et forhold, men om han flytter lengre unna så kommer det til å bli svært vanskelig å få møttes og holdt kontakten. Det er tungt å bo så langt unna en man er sammen med. Det er tungt å savne noen så mye, og det er tungt å hele tiden skulle lure på hva de gjør, om han er sammen med andre jenter osv.

 

Jeg oppfordrer deg til å ta en prat med foreldrene dine og så venninna di før du bestemmer deg for noe. Kanskje bør du snakke med foreldrene dine først, de kan ofte hjelpe til å sette ting litt i perspektiv. Ellers er det opp til deg om du vil ta sjansen og om du klarer det.

 

Mvh

Ungdomsredaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Aldersforskjell
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om aldersforskjell