Hopp til hovedinnholdet

Forelsket i en som er 4 år eldre, hva skal jeg gjøre?  

Jente 13 år
 

Spørsmål

...hei, jeg er en jente på tretten... som er nok litt for forelsket i en person. det har drevet til flere dumme ting, som jeg i bitterhet både angrer (og savner). Jeg er redd jeg har for sterke følelser for gutten... som begynner å nærme seg voksen alder, han er fire år eldre enn meg (ca, eller 3 år og noen måneder). Problemet er nok det... at jeg tror at dette er den store, første og værste forelskelsen... han er snill, omtenksom, morsom (må bare le litt når jeg tenker på det) stille og tankefull. Siden vi begge hører til et...litt... "annerledes miljø" (gothere, sortkledde... metal-heads.. You name it) var det fint for oss begge å finne en lik person vi kunne snakke med. Jeg er så glad for at han er så forståelsesfull... og lytter til problemene mine (sliter med en del ting for tiden). Men jeg er helt sikker, jeg er forelsket og det sårer meg. Når jeg er borte fra han (som er temmelig ofte) er det noe som river og sliter i meg. som om hvert skritt er en pine, ,og hvert minutt et helvete. Jeg har fått vite at han... likr meg tilbake... jeg er kjempeglad for det, jeg klarer ikke helt å være "utadvendt" nok til å snakke virkelig.... med han... (hvis du forstår). Etter hva jeg har oppfattet... er han virkelig glad i meg.. og du aner ikke hvor mye det betyr... Men jeg er også redd for siden... jeg er for beskjeden til å "ta noen skritt jeg og" at han skal tro at jeg ikke er like glad i han. Vi har ikke hatt noen tanker om... sex enda, vi har snakket om det... men er ikke interresert... grunnet alderforskjell osv. ang det... som kommer ann på modenhet i forold.. var det så? Tenker jeg... (dette høres kanskje litt arrogant/selvhøytidelig/Idiotis...ut) mener jeg at jeg egentlig.... tenker litt annerledes enn andre. (gud, jeg liker virkelig ikke si dette) Men... jeg har en følelse av at jeg kanskje... er litt moden for alderen (jeg vet ikke hva andre oppfatter...) Jeg vasker klær, jobber, lager middag selv og gjør det meste for meg selv.(Alder er antagelig ikke basert på slike handlinger når det kommer til modenhet?) kan det da ha noe å si, i "forholdet"? Jeg vet ikke om et "forhold" er akkurat hva han ser etter... men det er "noe". Han har snakket med foreldrene mine, så de har full kontroll over situasjonen, han snakket med dem uten problemer... og de var jo videre positive til han.. det er jeg glad for. Men spørsmålet er egentlig... HVA burde jeg gjøre? Jeg er for glad til å la han gå, la han dra... jeg vil være med han... (hvis du skjønner). føler meg avhenging... desperat... som om han er et behov. Han har også utalt ting som (dette er et av mange sitater): "please, don't freak out... but I kind of... this is a little akward... I kind of want to kiss you" (vi pleier å føre mange samtaler på engelsk... det er en av de mange ting vi har til felles). hvor jeg svarte med et par smileyer og sa: "well... i don't know what to say..." samtalen bar vel egentlig ikke så mye videre på akkurat det bare at han på en måte unnskyldte seg. "Don't worry... I understand if you don't want too, and I'm sry for freakin' you out. I probably will warn you... ehe" sa han litt senere... (jeg har jo inerst inne kjempe lyst til å... godta.. å kysse han, gi han klemmer... sitte ved siden av han, holde hender...). Han sier ting som, "Beauty beyond words" og "... du er jo utrolig nydelig", "du er så vakker"... o.l (man kan vel si... at jeg rødmer en del) og vel...jeg forelsker meg... rett og slett (jeg må.. bare si meg uenig i de påstandene hans... hehe). etter litt av den samtalen.. sa han.. "But... what if I can't help it?" (pluss ":c" face. om å kysse meg) altså... han mener at han virkelig vil, og vel... hva skal jeg si? burde jeg la han ta skrittet... skal jeg ta det selv, skal jeg fortsette? jeg vet ikke. jeg er bare så håpløst forelsket... og står stille på et punkt.. der jeg ikke vet hvilken vei jeg skal gå. Jeg... vet ikke om... jeg... elsker han (elske er et sterkt ord... og det er vanskelig å bruke, det sier han selv) jeg er.. i allefall utrolig, utrolig glad i han. (p.s. vi har kjent hverandre i litt over et halvt år, og vi bor ikke så altfor nærme hverandre... vi snakker hver dag sammen... og vel... det er slikt det er)... Hva?... hva burde jeg gjøre? (jeg vil bare være med han, og hvis det ikke er mulig... vil jeg i det minste at han skal ha det bra) Håpløst, dypt forelsket... "mørkledd" jente.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

 

Vanligvis er den aldersforskjellen ganske stor, men det kommer veldig an på hvilke personer man er, om man respekterer hverandre like mye, om man klarer å sette grenser og hvordan nærmiljøet reagerer på det. Det har mye med familien din å gjøre. Det virker som om de liker han, men vet de at du tenker på han på den måten? Kanskje burde du snakke med dem om det om det skulle bli noe mer mellom dere? Det er alltid bra å være åpen med foreldrene sine. Da stoler de mer på deg, de vet hva du holder på med, og da lar de deg få lov til mer.

 

Det at du gjør mye i huset har ikke så mye å si for et eventuelt forhold, men det viser at du er ansvarlig. Det som ofte er problemet når en jente møter en gutt som er mye eldre er at hun kanskje lar seg "pushe" og blir med på det meste som HAN vil og som HAN sier. Vær din egen person, ha dine egne meninger og vær klar på hva som er greit og ikke greit. Ikke føy på dine prinsipper for han, men vær heller ærlig med han og snakk med han om hva som er greit og hvordan dere skal ha det. Du kan gjerne snakke med han om det med aldersforskjellen. Si at du tenker på det og lurer på hvordan det hadde blitt. Det virker jo som om dere ikke har noen problemer med å snakke om personlige ting, så det tror jeg han hadde taklet bra om du hadde tatt det opp med han. Du sier selv at forelskelsen har ført til flere dumme ting - hvis det er slik at han kan få deg til å gjøre dumme ting, så må du vurdere dette på nytt. Nå vet jeg ikke hva du mente med det du sa, men aldri la en forelskelse eller en gutt - uansett om han er eldre enn deg eller ikke - få deg til å gjøre noe du ikke vil eller som du ikke hadde vært med på ellers. Ikke gjør ting for å imponere han!

 

Ellers handler det mest om hva du føler. Du må aldri føle at han presser deg til noe du ikke er klar for eller som du egentlig ikke vil - da vil dette aldri fungere for deg. Du må være sikker på at han respekterer deg og respekterer dine grenser. Jeg legger ved en artikkel om aldersforskjell i kjæresteforhold som du kan lese. Der står det litt om utfordringer og diverse som kan oppstå når man er sammen eller involvert med noen som er mye yngre eller mye eldre.

 

Hvis du bestemmer deg for at dette kan gå eller at du vil satse på det, så får du finne ut hva som er best for deg - at du lar han ta initiativ eller at du gjør det selv. Du vet jo at han liker deg veldig godt og at han ønsker å kysse deg, så du kan velge å bare si til han at det er greit, eller du kan kysse han selv. Velg det alternativet du føler deg mest trygg på! Noen liker å kunne ha kontrollen på hva som skal skje, mens andre liker at den andre tar initiativet fordi de ikke tør selv. Kanskje bør du prøve å være litt alene sammen med han før dere tar noen skritt i den retningen? Bli kjent med han på tomannshånd og se om dette er noe å satse på det. Ikke gå inn i noe du ikke er sikker på om du vil.


Mvh Ungdomsredaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Aldersforskjell i kjæresteforhold

Kjærester holder rundt hverandre (colourbox.com)

Er det sånn at kjærlighet ikke kjenner noen alder? Eller er det en utfordring at en kan gå på byen og ikke den andre? Kan det gå bra i et kjæresteforhold med stor alderforskjell, og hva er eventuelt utfordringene?

Skrivet av Hege, ungdomsjournalist i ung.no

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Aldersforskjell
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om aldersforskjell