Hopp til hovedinnholdet

Pappa har funnet en ny dame, og jeg føler at jeg mister ham.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg er en jente på snart 15 år som trenger litt hjelp. Emne ble fritid siden jeg ikke fant noe annet passene emne. Mamma og pappa har vært skilt i 4 år tror jeg. og nå har pappa fått dame, og hun er da moren til en gutt i klassen min som jeg har problemer med. Jeg sover utendørs hos pappa i en campingvogn, noe som er supert. Men gutten til dama til pappa (navn martin) har kommet ut om nettene og vi har drevet med hverandre.Altså tatt på hverandre. Nå er han og jeg fiende og tollerer ikke hverandre lengre. Jeg husker ikke halvparten en gang fordi det har vært så mye i mellom oss. Nå har jeg en følelse av at jeg mister pappa. Jeg føler han er sur på meg fordi han ikke ringer meg lenger, og har det mer en bra nok med de nye familiemedlemmende hans. Jeg savner pappa, stemmen hans og ja.... pappa. Hvordan kan jeg få han tilbake??? Han ringer meg aldri, snakker nesten aldri med meg lenger, jeg som er hans datter. Hvordan kan han bare glemme meg slik?? hva skal jeg gjøre. Jeg greier ikke følge med på skolen lenger på grunn av denne Martin, pappa som har glemt meg, mamma som snakker dritt om pappa bak ryggen hans (foran meg), tanta mi som kanskje må i fengsel, og selskadinga mi. Hva skal jeg gjøre? trenger jeg psykolog....

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei jente 15 år.

 Det er en vondt historie du forteller om. Det er vanskelig for mange når foreldrene skiller seg og etter hvert kanskje finner nye partnere. Det du tar opp er aktuelt for ganske mange barn og unge, men det gjør ikke mindre vondt selv om du vet at du ikke er alene om å oppleve dette. Jeg har erfart at en del foreldre ikke helt forstår hvordan valgene deres påvirker barna. De bruker krefter og tid på å venne seg til livet med  den nye kjæresten og eventuelle denne sine barn som også kommer inn i huset. Det er ofte en krevende tid for foreldrene, og enkelte «glemmer» litt de barna de flyttet fra. Dette er ikke ment som en unnskyldning for det din far nå gjør, men det kan i noen tilfeller forklare det noe. Det din mor når hun baktaler din far er heller ikke bra, og hun kan kanskje trenge en påminnelse om at det er DIN far hun snakker om og at du er glad i ham uansett. Jeg synes at du skal tenke på og vise dine foreldre det du har skrevet om til oss, eller forsøke på annen måte og få fortalt dem hvordan du føler det.  Hvis du synes det er for vanskelig å ta det opp selv, kan du be en voksen i familien om hjelp eller be om en samtale med læreren din eller sosiallærer på skolen om hvordan du har det. De kan hjelpe deg videre med dette. Jeg håper svaret hjelper deg litt på vei. 

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge i samarbeid med ung.no

 

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Fritid
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om fritid