Hopp til hovedinnholdet

Jeg hater broren min fordi han har Downs, og er mere populær enn meg.

Gutt 18 år
 

Spørsmål

Hei jeg hater broren min fordi Han har Down syndrome. Han er 7 år og jeg må hente ham på skolen Hver dag. Og hver gang jeg henter Han så set jeg Han Med en STOR "Gjeng" av venner. Jeg kjøner ikke hvordan han kan få så mange venner når han har down syndrome. Jeg har nesten ingen eller ingen venner og jeg er mye kjekkere og snillere en han. Dette har ledet meg til å hate dette syndromet.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du forteller at lillebroren din på 7 år har Downs syndrom. Du henter han på skolen hver dag, og da ser du at han har masse venner. Dette skjønner du ikke. Du skriver at du nesten ikke har noen venner, selv om du er kjekkere og snillere enn han. Du sier at dette har ført til at du hater syndromet.

Jeg skjønner at du ikke har det lett. Jeg tenker likevel at du er 18 år, og i lovens forstand er voksen. Lillebroren din er et barn, og kan ikke noe for at han har Downs syndrom. Mennesker med Downs er like forskjellige som alle andre mennesker, men mange er blide, snille og gode, og får veldig lett venner. Det er ikke hansk skyld at du ikke har venner. Han har det kanskje vanskelig på andre områder, så jeg tenker det er flott at han har mange venner. Jeg håper at du også, når du får tenkt deg om, ser hvor heldig du er som ikke har noe syndrom, og som kan leve et selvstendig liv uten å være avhengig av hjelp fra andre hele livet. 

Som sagt, så forstår jeg at dette ikke er lett, og at du kan være litt misunnelig på broren din når det gjelder vennene. Det du må gjøre, er å prøve å få venner selv. Vær ute blant folk, delta på aktiviteter, for eksempel idrett, trening eller meld deg inn i et lag eller ei forening som holder på med ting du liker. Der vil du møte folk med samme interesse som deg selv, og her kan du kanskje finne noen som blir dine venner. Poenget mitt er at du må gjøre noe aktivt selv, og ikke sitte hjemme og forvente å få flere venner.

Håper du med dette svaret fikk litt å tenke på. Du er en voksen storebror som jeg vil tro er et stort forbilde for lillebror. Du må hjelpe han så godt du kan. Jeg tenker at dersom du vil ha mere hjelp med det du strever med, både i forhold til lillebror og til venner, kan du be om hjelp hos noen voksne som du stoler på. Er det en lærer du liker, eller en helsesøster på skolen (dersom du går på skole) - be om å få en prat med vedkommende. Du kan også gå på helsestasjon for ungdom og be om hjelp der.

Masse lykke til! Jeg synes det er flott at du skriver til oss og forteller hvordag du har det!

Vennlig hilsen Helsesøster/Helsebror

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Ungdom og psykisk helse

Alle mennesker opplever problemer. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Du kan være trist og nedfor, sint eller redd, men oftest går det over igjen. Varer det, er det lurt å prate med noen.

Les mer

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleier

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Les mer

Helsestasjon for ungdom

Gutt hos legen (colourbox.com)

Helsestasjon for ungdom er et GRATIS tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også kan få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Kultur
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om kultur