Hopp til hovedinnholdet

Redd for å dra på konfirmasjonsleir men pappa sier jeg må

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei! Nå sitter jeg her klokka 11 om kvelden å har panikk. Jeg skal konfirmeres til høsten og skal snart på leir. Jeg sliter med angst men pappa tror meg ikke og han sier at hvis jeg ikke drar på leir så får jeg ikke lov til å bli konfirmert. Mamma tror på meg men hun har ikke så mye å si i saken fordi dd er skilt og det er komplisert. Vennen min som også har angst får lov til å slippe leien pga angst. Men pappa tror meg ikke han han sier at det blir for dumt å lage styr ut av det. Er det noe jeg kan gjøre? Burde jeg dra til psykolog eller?

Besvart 30.06.2019 22:03
 

Svar
Hei

Det høres ikke godt ut å være deg akkurat nå. Du har fått et vanskelig dilemma - dra på leir eller ikke bli konfirmert. Det høres også ut som pappaen din er ganske streng og bestemt med deg i denne saken, uten at han helt forstår hvordan DU har det. Jeg lurer på om pappa vet hva angst er? Har han snakket med deg om hva som kan gjøre deg så redd og engstelig at du ikke vil dra? Har han vist forståelse for dine følelser i dette?

Hvis pappa ikke forstår seg på angst eller vet helt hva det er, er det ikke rart at han ikke tar dette på alvor. Han tror nok at han hjelper deg ved å "presse deg" for å få til noe som han tenker at du egentlig har glede av, og som er en del av et opplegg du har meldt deg på. Og på en måte har han litt rett i det! For det er lurt å utfordre redslene sine slik at man kan erfare at det meste går bra likevel. Men det er viktig at pappa samtidig viser deg forståelse og støtte i forhold til de følelsene du sitter med nå. At han tar på alvor at du har panikk og er redd for å dra på leir! For sånn er det jo for deg nå! Hvis pappa klarte å støtte deg på det du føler, tror du at dere kunne laget en plan sammen for hvordan du på en trygg måte kunne gjennomført leiren? Den beste oppskriften på å klare noe man er redd for er å ha en trygg person man stoler på som kan støtte, oppmuntre, og snakke rolig med deg. Kanskje pappa egentlig kan være denne personen, bare han skjønner mer av hvordan du har det nå?

Jeg har også lyst til å fortelle deg litt om hvordan angst oppfører seg: Angst er veldig bra fordi den kan advare oss og få oss til å reagere på farer. For eksempel passe oss for en bil i veien, ikke klappe en gneldrende sint hund, ikke hoppe ned fra en for høy kant, ikke svømme på dypet alene. Så angsten har mange ganger en lur plan for å beskytte oss. Men noen ganger "skrur den seg på" når det egentlig ikke er farlig på ekte! Som for eksempel sier den til deg nå at det er farlig å dra på konfirmasjonsleir. Men det er det jo egentlig ikke! Det er kanskje skummelt, utrygt, slitsomt eller spennende. Men det er ikke livsfarlig. Da er det er dumt å la angsten vinne ved å la være å gjøre det som føles farlig. For da tar du bort muligheten til å få nye, spennende opplevelser! 

Livet er fullt av usikkerhet og ubehageligheter. Ting vi ikke helt vet hvordan vi skal takle. Vi vet ikke alltid hvordan det vil gå. Lignende situasjoner som den du er i nå vil du møte på mange ganger i livet. Da er det er lurt å være nysgjerrig på seg selv: "hvorfor tenker og føler jeg som jeg gjør?"

Prøv å tenk litt etter hva som gjør at angsten sier at du ikke bør dra på leir. Hva vil den beskytte deg fra tror du, hva handler dette om? Usikkerhet i forhold til det sosiale? Være borte fra mamma og pappa? At du skal presses til å gjøre aktiviteter du kanskje ikke mestrer? At du ikke kjenner noen andre som skal være der? Eller noe helt annet? Angst har også veldig god fantasi. Så de tingene du har sett for deg kan være farlig er kanskje helt annerledes i virkeligheten. Tenk om angsten tar feil! Og så kommer det til å bli gøy! Det er bare en måte å finne ut av det på. Du bør prøve. Det vil trolig også bli en opplevelse i å mestre noe du i utgangspunktet ikke er komfortabel med. Slike erfaringer vokser man på og kan brukes til å minne deg på at det går bra, andre ganger i livet også.  

For å klare å komme vekk fra panikken og finne en måte å løse dette på,  må du snakke med pappa på nytt. Du må fortelle han at du er redd, engstelig, usikker. Og at det vil du at han skal forstå. Kanskje kan du involvere en annen voksenperson først, for eksempel ved at du tar kontakt på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i. De har sommeråpent. På en helsestasjon for ungdom jobber det gjerne psykolog og helsesykepleier som kan snakke med deg om hvordan du opplever angsten.  De som jobber der har taushetsplikt og de er ute etter å forstå og hjelpe DEG! Du kan også få hjelp av dem til å invitere pappa til en felles prat, der de er med og hjelper deg å si det du vil si. Kanskje pappa kan lære litt om angst?

Jeg håper pappa vil forstå og at dere sammen finner en plan som både gjør deg trygg men også utfordrer deg. Jeg håper konfirmasjonen din blir slik du ønsker deg når den tid kommer! Hvis du eller pappa vil lese mer om angst kan du sjekke ut artiklene jeg har lagt ved til deg under svaret mitt. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Angst

Jenter er redd og har angst (colourbox.com)

Ordet "angst" brukes ofte om frykt som kjennes sterkere enn det man kan forvente i situasjonen. Ofte kjenner man ulike sterke, kroppslige reaksjoner. Det finnes god hjelp for alle typer angstlidelser.

Les mer

Panikkangst

Jente får angst på gata (colourbox.com)

Panikkanfall er noe alle kan oppleve å få. Det er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Har du litt mer kunnskap om hva som skjer i kroppen ved panikkanfall, kan det være til hjelp.

Les mer

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Konfirmasjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om konfirmasjon