Dette
spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan
ha skjedd etter den tid.
Hei
Jente 15 år. Takk for at du skriver til Ung.no. Det høres flott ut å dra på klasse tur til Frankrike. Trolig så gleder du deg, men gruer deg også for denne utflukten som er langt ned i bakken. Det er fint at du ønsker å gjøre noe med dette og ber om råd.
Det er svært ubehagelig å få panikk eller sterk engstelse. Du har trolig kjent på denne følelsen noen ganger. I tillegg til tankene om hva som er farlig så reagere kroppen kraftig. Typisk vil hjertet begynne å slå fortere, pulsen blir raskere, kroppen blir anspent og vi begynner å svette. Kroppen er i full beredskap, klar for flukt eller å forsvare seg. Det at kroppen reagerer slik er fint hvis det er en reell fare som truer. Vi vil da ha større muligheter for å forsvare oss selv og å overleve. Når slike reaksjoner kommer i situasjoner som ikke er farlige så er de uhensiktsmessige. Dette er kun plagsomt og kan få oss til å unngå ting og trekke oss unna noe som egentlig er fint og flott.
Det er to måter å få bukt med slike fobier på. Den ene er eksponerings terapi. Du trener forsiktig på det du frykter og øker vanskelighetsgraden gradvis. For eksempel kan du begynne å se bilder av huler, grotter og trange rom. Deretter kan du se filmer, også kan du forsøke selv. Hvis du forsøker selv tar du først rom med litt større plass, deretter gradvis mindre rom. Er du litt redd i heis, så kjør heis mye. Det man er redd forsøker man alltid å unngå. Merker du at dette vil du ikke gjøre eller at du finner unnskyldninger på at du ikke har tid til dette, så er det typisk unngåelse atferd. Er motivasjonen stor nok så klarer du å eksponere deg.
Den andre måten er kognitiv terapi. Dette går ut på å bryte negative tanker. Nå tenker du sikkert allerede at dette virker lettere en eksponerings terapi. Det er det ikke og anbefalingen er å bruke begge måtene for å få bukt med fobien din på. Kognitiv terapi krever mye øvelse og tening. Du må først finne alle de negative tankene som vil dukke automatisk opp når du får panikk.
Se for deg at du går inn i et lite rom.
Hva tenker og føler du da? Panikk, du vil ikke klare å komme deg ut igjen, du vil begynne å gråte, medelevene vil oppdage det, de vil le av deg etc... Dette er bare forslag til tanker du kanskje får. Skriv ned alt du tror du vil tenke.
Etter dette kan du forsøke å tenke positive tanker om å være langt nede i bakken i et lite rom.
For eksempel: så fint det er der, tenk at noen har laget dette, så heldig jeg er som er her på klassetur, den franske guiden er flink, guiden vet alt om dette stedet, også veien inn og ut.
Har du vanskeligheter med å finne noen positive tanker kan du spørre en venninne eller dine foreldre om hva de ser som positivt ved å være et slikt sted. De positive tankene må du skrive ned og pugge. Disse må du ha tilgjengelig når du er der. Disse leser du hvis du blir redd. Er du godt forberedt er det ikke sikkert du blir redd.
Hvis du begynner å bli redd så skal du på forhånd ha lagt en plan over hva du skal gjøre. I tillegg til å lese alle de positive tankene du har skrevet ned på forhånd skal du gjøre noe du liker og gjerne noe som er fysisk. Dette kan være å høre på favoritt melodien din på telefonen, nynn en sang, les i en guide bok, være i nærheten av lærer eller guide, etc.
Det er også viktig å finne ut hvem som kan hjelpe deg. Helsesøster kan hjelpe deg med å øve på forhånd. Under turen er det lærer og venner som kan støtte deg. Lærer bør vite om hvorfor du eventuelt tar på deg ørepropper, da dette ellers kan tolkes som du er uinteressert i det dere gjør. Velg de vennene som er trygge og stødige. Hold deg unna de som også er engstelige, dere vil kunne påvirke hverandre negativt.
Jeg legger ved tre artikler der du kan lese mer om det du bør gjøre for å forberede deg til turen og denne utflukten.
Klarer du å gjennomføre så blir du trolig kvitt fobien for godt. Lykke til!
Vennlig hilsen Helsesøster
