Hopp til hovedinnholdet

Har mange bekymringstanker om økonomi, skole, jobb liv/død og forhold. Generalisert angst.

Jente 20 år
 

Spørsmål

Jeg er ei jente på 20 år som de siste månedene har hatt et ganske stort problem. Om nettene ligger jeg og bekymrer meg for alt mulig. Økonomi, for eksempel. Jeg er student og kommer til å ende opp med et heftig studielån - og hva med boliglån, billån og pensjonssparing når den tid kommer? Jeg har ikke penger på sparekonto nå engang, de ble brukt til førerkortet. Mangelen på ekstrajobb, selv om jeg aktivt leter etter en. Så har jeg en fantastisk kjæreste, men tenk om han forlater meg til fordel for noen andre? Jeg er redd for at noen i familien min skal bli syke eller dø, at jeg ikke skal få meg jobb etter utdanningen, og så videre. Hvis det skjer gode ting i livet mitt, lager jeg problemer ut av det også. F.eks fikk jeg en A på eksamen, men da tenker jeg bare at det må ha skjedd en feil med sensuren og at det snart blir oppdaget. Det er stort sett om nettene disse tankene kommer, og det går sterkt utover søvnen og livskvaliteten min. Hvordan kan jeg klare å tenke annerledes?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Ja det kan løses! Det finnes god behandling for angst så det du sliter med kan du komme deg ut av! Det du må gjøre er å snakke med fastlegen din om den angsten du sliter med. Legen din vil ta deg på alvor og dere vil sammen finne ut av hva dette handler om. Legen din vil kunne henvise deg videre til angstbehandling hos en psykolog dersom dere sammen finner ut at du har behov for det. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no. Her kan du også bytte lege dersom du ønsker det. 

Jeg kan ikke diagnostisere dine plager her over nettet, men jeg leser at du sliter med en angst som kan minne mye om det som kalle Generalisert angst. Jeg skal fortelle deg litt om denne typen irrasjonell angst og komme med noen råd til deg. 

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

-Økt motorisk spenning som fører til tretthet, skjelving, uro, muskelspenninger

-Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpustethet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.

-Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner ("frittflytende angst"). Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke. Lidelsen debuterer ofte gradvis i slutten av tenårene, og er vanligere hos kvinner. Når man har generalisert angstlidelse er det vanlig å kjenne nervøsitet, angst og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for det meste og har overdrevne bekymringer. Det er en frittflytende angst som ikke er forbundet med spesielle situasjoner. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende katastrofetanker om at en selv eller pårørende skal rammes av død, sykdom eller ulykke eller at det er andre ting som kan gå galt. Mange blir også liggende våkne om natten pga. alle bekymringene, og en del plages også av sterke fysiske symptomer (som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, kvalme og slitenhet).

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

Generalisert angstlidelse kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like. Det er heller ikke uvanlig at de som sliter med generalisert angstlidelse utvikler depresjon med mye pessimisme for framtiden og mye håpløshet.

Det finnes også mange selvhjelpsbøker om angst, der du kan lære deg teknikker for å mestre bedre de situasjonene der du kjenner angst. Ønsker du å lære mer om angst og ulike teknikker du kan bruke når angsten oppstår, vil du finne mange bøker om dette på ditt nærmeste bibliotek. Du kan også kontakte "Angstringen" for mer informasjon om dette. Mer informasjon om angst og hva de kan tilby finner du på www.angstringen.no.

Du kan også jobbe med bekymringene og nervøsiteten din på egenhånd. Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. Prøv og tenk igjennom hva du er redd for og hvor stor sannsynligheten er for at det faktisk skal skje. Hva ville du sagt til en venn eller venninne som var redd for det samme som deg? En viktig del av behandlingen ved angst, er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang. Ulike former for avslappingsteknikker kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Slike CDer kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett.

Hvis du leser litteratur om bekymringer (angst, hypokondri), så vil du oppdage at det er en psykiater i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, som har skrevet mye om dette. Han driver blant annet Hypokonder-klinikken i Bergen. En av hans bøker; "Sjef i eget liv", handler om det å forholde seg til bekymringer/hypokondri. Han mener blant annet at det er svært viktig at personen selv FORSTÅR at det er hans/hennes egne tanker som fører til disse bekymringene. Dette må personen ta stilling til slik at han/hun selv kan VELGE å enten fortsette å bekymre seg for forhold som han/hun ikke kan gjøre noe med uansett - eller personen må velge å ikke fortsette med slike bekymringer. Dette høres antakeligvis altfor lettvint ut, men det er likevel et meget godt poeng!

Bekymringer for om en for eksempel kan få kreft: Dette kan ikke styres. Alle kan selvsagt FÅ kreft en eller annen gang, men ens bekymringer i forkant vil ikke verken forhindre at en får kreft eller motsatt. Disse bekymringene blir på en måte meningsløse, hvis du skjønner? Wilhelmsen mener at det er menneskelig å være bekymret, men en må velge hvilke områder en skal BRUKE slike bekymringer på.

Alle mennesker KAN bli påkjørt av en bil. Men det må ikke føre til at en slutter å gå ut av den grunn. Dette er også en bekymring som jeg vil karakterisere som "bortkastet". En kan selvsagt velge å opprettholde en slik bekymring, men bekymringen blir bortkastet på den måten at en bruker sin tid og energi på å være bekymret over noe som en ikke har kontroll over selv.

Wilhelmsen mener videre at det er sunt å være bekymret over forhold som en kan gjøre noe med, da dette kan føre til en endring. Og han mener at det er langt mindre sunt å bruke tid og energi på å bekymre seg over forhold som en ikke har kontroll over.

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare dette godt nok. Jeg råder deg til å få tak i boka "Sjef i eget liv", og til å lese deg igjennom denne for å se om du kan klare og opparbeide deg en annen forståelse av deg selv og dine bekymringer. Kanskje kan du klare og legge vekk noen av dine bekymringer etter å ha lest denne? Å være bekymret tar utrolig mye tid og krefter, og det er viktig at en begynner å tenke igjennom hvilke bekymringer en vil VELGE å ha. Dette tar tid, men det er ens egen tenkning som er problemet - ikke sannsynligheten for sykdom eller skade i seg selv!

Snakk med legen din om det du sliter med og vis gjerne legen din det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser