Hopp til hovedinnholdet
search
Spørsmål og svar
search

Hei,jeg er ei jente på 14 år. Moren min og jeg har et greit nok forhold,me pappa har jeg sånn midde...

account_circle

SPØRSMÅL

Hei,jeg er ei jente på 14 år. Moren min og jeg har et greit nok forhold,me pappa har jeg sånn middels,jeg har også en bror som jeg kanskje snakker med annen vær månde kanskje. Mamma og jeg flyttet fra pappa når jeg gikk i 1 klasse,broren min ville være igjen hos pappa fordi han lokka til seg han med at han skulle kjøpe et digert annlegg til å ha i stua. Etter det flyttet jeg og mamma litt rundt om kring,helt til vi kjøpte vårs en leilighet,da var jeg 12år. Jeg begynte på en ny skole,fordi jeg har hatt problemer på den skolen jeg gikk på,lærerene brydde seg ikke,tok ikke tak i noen ting,det var flere der som hadde et veldi stort problem med meg og sånn hadde det vært helt siden barnehagen. Når jeg begynte på den nye skolen,kom jeg inni den værste klassen som var på hele skolen,alle bråka,de hadde nesten ikke lærer.Etter vært kom jeg mer og mer inni den klassen,og var med på å skyve vekk lærere,noe som jeg var ekspert på, jeg husker fortsatt en lærer som dro meg ut på gangen fordi jeg og venninna mi hadde skrivd på no sånn ark,så sto jeg å skreik at hu faen meg ikke hadde noe med privatlivet våres og gjøre.Der sto vi i alle fall 10min før jeg bare stakk.. Jeg begynte på ungdomsskolen, jeg blei mere agressiv og deppa.(Har stort sett vært det etter foreldrene mine skillte seg) Jeg har blitt mere frekk med lærere,sier mye oftere hva jeg mener,og nekter blankt å gjøre som de sier uten å ha diskutert ganske lenge! Jeg bråker mye mer(skriker,sparker i stoler dvs.)Når jeg kommer hjem,blir jeg bare enda mer sinnt,jeg kan helt unten videre bare begynne og gråte,og det kjennes ut som verden detter fra værandre. Mamma er noen ganger redd for å la meg være igjen aleine hjemme,hvis jeg har dager jeg bare gråter på. Vær eneste gang jeg drar fra pappa sier han til meg at jeg må være snill og d.v.s samma sier mamma rett før hu drar på jobb,at jeg må oppføre meg på skolen.Det eneste jeg tenker da,er at hva faen er det de tror om meg?!
Men frem til poenget,mamma virker veldig sliten av meg,pappa går bare å legger seg med engang jeg kommer til han. Og jeg vil virkelig ikke foreldrene mine så vondt,fordi jeg er veldi glad i dem,så det jeg lurer på er om jeg kan søke om et fosterhjem på en måte, så de får litt avlastning fra meg. For jeg veit at jeg kan være utrolig vanskeli og fæl i både kjeften og være måte mot de. Men sammtidig så er jeg redd for å gjøre en sånn ting,for tenk hvis jeg må bli boende der,og jeg vil helst ikke dra ned på barneværnskontore alene og si at jeg vill flytte litt bort fra mamma. Jeg har et søskenbarn som behandler meg som om jeg skulle vært ungen dems,de har vært sånn med broren min og,de er på en måte som et fosterhjem,så om det kanskje hadde vært mulig bare å flytta inn der for en periode,og dratt på besøk å sånne ting en gang i blant? Ble kanskje ikke no spørrsmål ut av dette men,hvis du ser noe du kan svare på så.
account_circle
AKTUELT NÅ

Min fritid: Drag

På Ungdommens Hus i Harstad står drag queenen Monetta Leone på scenen og danser. Før all sminken og klærne var dette Jaran (19).

Les mer

Vil du jobbe som frivillig på julaften?

For noen er julen vanskelig, trist og ensom. Ved å melde deg som frivillig kan du være med på å lage en bedre julefeiring for andre som trenger det!

Les mer

Ti tips for et bedre klassemiljø

Du tilbringer mange timer med klassekameratene dine, og miljøet påvirker både skoleresultater og resten av hverdagen din.

Av ungdomsredaksjonen, ung.no

Les mer