Har vært deprimert siden 8. klasse, ingen motivasjon til skole/jobb. Råd?

Dette høres vondt og vanskelig ut. Både fordi du har kjent at du har vært deprimert siden 8. klasse og fordi det høres ut som om det har blitt vanskelig kommunikasjon/forståelse mellom deg og dine foreldre. Det kan jo hende at de prøver å "tvinge" deg ut i jobb og at dette er ment godt - men det høres ikke ut som de virker motiverende på deg og blir kanskje bare en vanskelig påminning for deg om hvordan du har det.

Hjernen vår blir påvirket når vi er deprimerte. Vi kan blant annet se endringer i det som vi kaller nevrotransmittere - enkelt fortalt "signalene" i hjernen. Disse kan være i ubalanse og påvirke slik at de som er deprimerte vil se hele verden gjennom noen andre "briller" enn det de gjør når de ikke er deprimerte. Dersom du har vært deprimert over tid kan det være vanskelig for deg å se nå at verden kan være annerledes. Depresjon påvirker spesielt motivasjon og energi. Det at du ikke er motivert for jobb eller skole kan kanskje være et uttrykk for dette. 

Det høres ut som du trenger hjelp for å komme ut av depresjonen. Du skriver ikke noe om hvilken oppfølging du har fått. Dersom du ble diagnostisert med depresjon som 8. klassing så ble det kanskje satt inn noen tiltak. Det kan hende du trenger mer/annen oppfølging nå. Det er lurt at du tar kontakt med fastlegen din og ber om henvisning til psykolog. Du kan få hjelp til å komme deg ut av depresjonen. Dersom du er i en annen by/sted enn du har fastlege kan du gå til nærmeste Helsestasjon for ungdom og få samme hjelp der. 

Det høres dramatisk ut at du tenker at du tenker på å bli uteligger, kriminell eller vurderer selvmord etter folkehøgskolen. Dette tolker jeg også som et uttrykk for desperasjon og hvor tungt du synes alt er nå. Disse tingene vil helt klart ikke bedre din livssituasjon og det er jeg sikker på at du vet selv også. Det finnes mange muligheter for å komme seg inn på et spor som gjør at du vil se tilbake på den tiden som du er inne i nå og den tiden som har vært og kunne si at "var det virkelig meg?". Mange som er svært deprimerte og/eller har selvmordstanker vil si i etterkant når de har fått det bedre at de ikke kjenner igjen tankemønsteret de hadde når de var deprimerte og hadde selvmordstankene. Dette kan komme av både det jeg skrev tidligere om hjernen som fungerer annerledes under depresjon og at mange som er deprimerte har kommet inn i en vanskelig sirkel i livet der ingenting fungerer som man vil.

Det er viktig å huske på at ved å få noen ting på stell så vil flere ting følge etter. Du forteller at du har sett på Netflix og gamet i flere år - dette høres ut som en passiv tilværelse som kanskje ikke tilfører deg noe godt. Det kan føles svært tungt å snu en slik tilværelse og man må gjerne begynne med en ting av gangen. Ting som kan være lurt å få på plass vil være god døgnrytme, stabilt matinntak, utviding av aktiviteter/hobbyer som involverer andre mennesker, øking av fysisk aktivitet. Alle disse tingene vil påvirke hverandre. Dersom man spiser mer stabilt vil man orke å trene mer, trener man mer vil man gjerne få bedre søvn, får man bedre søvn så blir man gjerne mindre deprimert. Og så videre. 

Det viktigste er at du tar kontakt for å få hjelp. Du skal ikke ha det slik som nå. Det kan godt være depresjonen som "snakker" og da er det viktig å få hjelp til å komme seg ut av denne. 

Ønsker deg masse lykke til og alt godt.