Hopp til hovedinnholdet

Sorg og psykologhjelp?

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg har på kort tid mistet både hesten min og katten min. Jeg har hatt hesten min i 7 år, og katten min i 14 år. Det sier seg selv at jeg derfor har knyttet et strekt bånd til dem begge. Jeg har i ettertid slitt med sorg og ikke helt klart å funnet ut hva jeg kan gjøre som kan hjelpe.. For ikke lenge siden fikk jeg en ny katt, og det syns jeg har hjelpt, men likevell henger det sårt igjen. Jeg har også slitt med å komme meg på skolen, orker ikke smile eller gjøre noe som helst. Jeg vet jeg ikke kan forsette sånn.. Hvordan kan jeg komme meg på rett kjør igjen, forsette med livet? Bør jeg gå til psykolog?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente på 17.

Du har mistet to nære kjæledyr, katten som var i livet ditt fra du var tre, - og hesten som bar deg og du stelte og kjælte med siden du var 10. Det du kjenner nå er en helt normal og naturlig sorgfølelse etter tap av nære tilknytningsobjekter.  

 

Kanskje er dette første gang i livet ditt at du opplever å miste noen du var veldig glad i? Og det er vondt og smertefullt. Dyr er ikke "bare" dyr. For barn og ungdom - og også mange voksne, kan det innebære like stor opplevelse av tap å miste et kjæledyr som å miste et nært menneske.

 

Så fint at du har fått deg ny katt, selv om den ikke kan erstatte den du mistet. En måte å se det på er at du nå har fått en "ungdoms- og voksenkatt" - mens "barndomskatten" din er borte, akkurat som din egen barndom. Det betyr at den alltid vil være en del av deg (både barndommen og katten) men at livet nå går videre.

 

Det er helt vanlig at sorg,- i betydningen opplevelse av tristhet, manglende glede, meningsløshet, sinne over tapet, fraværenhet, stadig gripe seg i å falle ut av sosiale situasjoner og irritasjon på alle som mener "det var jo bare en katt" etc, kan vare ved i nærmere 1 år. Gradvis vil "sårtapet" leges, slik at du innimellom og stadig oftere vil oppleve glede over det livet du har og den katten som er nå. Men du må regne med at tristheten kan komme over deg med ujevne mellomrom, selv om det vil bli stadig sjeldnere, ettersom du mer og mer blir i livet slik det er nå. Slik er livet.
Hvis du, etter 1/2 til 1 år fortsatt er daglig preget av tapet, kan det være aktuelt å tenke psykologhjelp. Men det du opplever nå er en naturlig del av livet, som selv om den er smertefull, - ikke noe for eksperter.

 

Kanskje du skulle lage deg en "tankebok" og skrive ned litt hver dag - minst en ting som har vært ok/bra (kan være bittesmå ting) og hvordan du har det med følelsene dine.

 

Jeg legger ved et par artikler om sorg. Du finner flere ved å søke på ung. jeg håper mitt svar og disse artiklene kan trøste og lindre litt. 

Alt godt til deg. 

Med vennlig hilsen


familieterapeuten/ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

jente sorg (colourbox.com)

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

Les mer

Hvordan kan man komme gjennom sorgen?

Gutt sitter inntil et tre og gråter ( colourbox.com)

Mange har drivkraft til å se framover, til å få et bra liv og til å gjøre det de hadde planlagt. Det kan jo ikke bare være trist. Andre igjen takler sorgen på andre måter.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Sorg og krise
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om sorg og krise