Jente, 13, gråter hele tiden.

Det høres ikke noe særlig gøy ut å ha det sånn!!! Høres egentlig ganske slitsomt ut faktisk! Det jeg jo synes er litt interessant med det du sier er at du ikke vet hvorfor du gråter, men at du bare gjør det. Også sier du at det først er etter at du har begynt å gråte at du begynner å tenke negativt. Hva slags negative tanker er det da snakk om? Er det noe som ligger i fortiden din? Altså at du tenker på triste ting som har skjedd? Eller er det andre tanker som dukker opp? Og hvorfor tror du disse tankene kommer først etter at du har begynt å gråte? Tror du det kan hende det er noen av disse tankene som gjør at du begynner å gråte, men at du bare ikke er bevisst på at du tenker dem? Tror du selv at du kan være deprimert?

Merker du de triste tankene på noen annen måte? Er du mye slapp og sliten, vanskelig for å sove, eller sovne?

Jeg synes det høres veldig bra ut at du har mange du har snakket med, og at du føler det er mange du kan snakke med! Jeg tror det tross alt kan gjøre ting enklere!!

Det er selvfølgelig ikke særlig ok å få anmerkninger eller kjeft på grunn av dette. Og det er vel heller ingen grunn til å kjefte for dette. Det er tross alt ikke noe du kan noe for, men det er nok helt sikkert mulig å gjøre noe med dette! Som sagt: Fortsett å snakke! Gå til helsesøster og spør om dere kan sette opp faste avtaler en stund fremover slik at du får snakket enda mer om dette. Hun kan kanskje hjelpe deg å sortere litt tanker og dere kan tenker ut lure tiltak sammen. Det viktigeste er at du ikke står alene om dette!!!!

Jeg ønsker deg masse lykke til!