Hopp til hovedinnholdet

Hei, jeg har et problem. Jeg har det vanskelig, mye i perioder og jeg sliter med depresjoner. I fjor vinter hadde jeg...

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

hei, jeg har et problem. Jeg har det vanskelig, mye i perioder og jeg sliter med depresjoner. I fjor vinter hadde jeg også mye angst og isolerte meg selv. Jeg har også sosial angst. Har sliti med selvskading og spiseforstyrrelser. Dette tror jeg bunner ut i 10 år med mobbing og rar barndom. Jeg er en person som alltid vil hjelpe mennesker til å ha det bedre, passe på dem og høre på alle problemer, det virker kanskje som en god egenskap. Men det skaper også utrolig mye problemer for meg selv. Jeg er forresten ganske moden for alderen.

Jeg har en kjæreste som er deprimert, store familieproblemer og han bor alene på hybel. Han er 16. Han går til psykolog og har jevn kontakt med bupa og barnevernet. Først når jeg møtte han virket han som en utrolig glad og livlig gutt. Så ble jeg bedre kjent med han og jeg skjønte at han hadde en del problemer. Det at han har så store problemer gjør også at jeg blir deprimert når han er deprimert og glad når han er glad. Vi har det mye moro sammen og jeg er glad i han. Men nå i det siste har han begynt å bruke mye tid på vennene sine og lite på meg, og viser generell lite interesse. Jeg føler at det kun er jeg som jobber med forholdet så jeg har sagt til han at jeg ikke vil holde på sånn mer. Men da sier han at han ikke vil miste meg og er glad i meg, og jeg er så redd for at hvis jeg skal avslutte forholdet så blir han veldig dypt deprimert. Han har tidligere prøvd å ta livet av seg mange ganger før jeg ble kjent med han. Det er så vanskelig og jeg blir så deprimert av hele situasjonen. Bestevennen min(en gutt, jeg stoler ikke veldig på jenter) sier at han ser på meg at jeg er lei og sliten av det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg er jo glad i han ennå.

Jeg har prøvd å gå til psykolog, for jeg har skjønt at det blir altfor mye for meg å takle alene å ha alle andres problemer på toppen av mine egne, men jeg er ikke en person som kan sette meg ned og prate om alle problemer med en vilt fremmed person, så jeg sa ikke så mye og hun syns ikke det var nødvendig å fortsette samtalene for det virket som om jeg hadde det bra. Skolepsykologen. Men det er jo problemet, jeg er veldig periodevis deppa. Beklager for langt innlegg, men jeg har mye på hjertet.. Jeg lurte vel mest på hvem jeg kan prate med, og jeg tror jeg fortsatt trenger noen å prate med, jeg bare klarer ikke å sette ord på alt.. Jeg tenker mye på selvskading for tiden, men jeg klarer liksom ikke lenger. Jeg er så utrolig sliten, det er så mye. Jeg vet egentlig ikke hva jeg lurer på, jeg.
Hilsen Jente 17.
account_circle