Hopp til hovedinnholdet

Men det jeg lurer på er; er det ikke noe sånt at når jeg er 18 år og går på vidregåendeskole kan jeg kreve underholdningsbidrag fra den jeg ikke bor hos?

 

Spørsmål
hei der!
Jeg er ei jente på 17 1/2 år, som nå bor kun hos mamma og hennes samboer. Mamma og pappa skilte seg da jeg var ca 11 år og broren min var ca 8 år. Vi begynte med å bo 50/50. Mamma traff hennes nåværede samboer noen måneder etter at hun flyttet fra pappa,noe som jeg ikke hadde noe imot og de flyttet sammen ganske fort. Jeg tror pappa ble sjalu på stefaren min. Pappa fikk seg også ei ny dame etter 1 år tid. Hun var bare helt fantastisk, jeg ble glad i henne som om hun skulle være mamma og sønnen hennes også, han ble som en storebror for meg og det er han fortsatt. Det ble slutt og pappa begravde seg i jobb og var sjeldet hjemme de ukene vi var hos han. Han fikk seg ny dame, jeg tenkte - å, så bra, kanskje pappa blir glad igjen. Glad ble han, men han glemte at han hadde to barn. Jeg flyttet til mamma og var hos pappa annenhver helg. Men pappa var kun i telefonen med den nye dama. Så etter en stund flyttet pappa til hun dama og hennes barn (det er 45 min unna med bil fra her jeg og broren bor med mamma). Jeg prøvde fortsatt og hvere hos pappa annenhver helg, men hun nye dama har siden prøvd å syke meg ut. Jeg ble aldri spurt om å være med på familie ferier, - det er så dyrt med 6 personer, 5 passer bedre og du er jo så gammel, du vil ikke ha glede av å være med uannset, det sa den nye dama og pappa til meg (broren min får alltid være med). Den nye dama ville ha pappa for seg selv og at hennes barn skulle få alt de ville ha, mens jeg og broren min fikk ikke lov til å få noe. Hun hadde også regler på når jeg kunne spise mat, det fantes kun frokost og middag for de slanket seg i huset. Så jeg startet å ta med mat fra mamma så jeg ikke skulle gå sulten. Pappa brydde seg bare om den nye dama, hennes 2 barn og lillebroren min, jeg ble glemt. Så nå i mars sa jeg at nå flytter jeg til mamma og bor der hele tiden. Og det var greit for han. Jeg vil jo ha kontakt med pappa, så jeg ringte han gjevnlig, men han ringte ikke meg. Så nå har jeg stoppet å ringe og han har ikke ringt enda og det er 3 måneder siden jeg sluttet å ringe. Mamma og pappa har vært i mange møter ned advokter om samvær og barnebidrag. Pappa tjener dobbelt så mye som mamma og skal betale rundt 5000 i barnebidrag, men det er det at han ikke betaler. Vi har jo fått nav til å kreve pengene eller hva det heter. Men det kommer sjeldet i tide. Broren min har nå også flyttet til mamma og vil ikke til pappa mer (han er nå 14 år). Det siste pappa så til meg var at mamma fikk penger av han, så jeg kunne ikke spørre han om det. Men det jeg lurer på er; er det ikke noe sånt at når jeg er 18 år og går på vidregåendeskole kan jeg kreve underholdningsbidrag fra den jeg ikke bor hos? og evnt. hvordan gjør jeg det og hvor lenge før jeg er 18 må slike skjemar sendes inn? Og hva gjør jeg hvis pappa går kanokas?

Håper dere kan svare og det at det ikke gjorde noe med den lange teksten, måtte bare få det ut.
Hilsen C
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei C!

Jeg håper du ikke har noe i mot at jeg har forkortet navnet ditt?

Jeg er lei meg på dine vegne at det er blitt slik det er blitt for deg. Håper pappaen din tar til vettet snart og skjønner hvor viktig det er å ha kontakt med deg og broren din igjen, om ikke så mye som før!

Ja du har helt rett, så lenge du går på videregående har du krav på underholdningsbidrag fra den ikke bor hos selv om du er flyt 18 år. Etter du har fylt 18 er du som har krav på penger og må søke NAV om å få fastsatt bidrag. Regler og frister bør du ring dem å få greie på. Det er sikkert greit å få søkt i god tid før du er 18 slik at det ikke blir en stopp i bidraget.

Hva du skal gjøre om faren din blir helt kanokas er det værre å gi deg et konkret råd i forhold til. Dette er penger du har krav på etter lover og regler. Det er vanlig at barn som går på videregående ikke kan førsørge seg selv. En slutter ikke å være noens barn i det man fyller 18 år. Jeg synes at du skal snakke om denne bekymringen med moren din slik at hun er der for deg. Ringer han ubehagelige telefoner så ikke ta dem mer. La NAV gjøre jobben for deg og prøv å fortsett med ditt liv.

Skulle du trenge noen å snakke med om dette er helsesøster eller helsesatsjon for ungdom, der de ofte har psykolog, kanskje gode steder.

Håper dette var til nytte!

Vennlig hilsen
Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om vanskelige ting i hjemmet?

Kan du flytte hjemmefra når du er 16 år?