Hopp til hovedinnholdet

Foreldrene mine er skilt, og de har vert det i 7 år nå.  Jeg har ingen som bare er min, ikke en gang foreldrene mine..

Jente 16 år
 

Spørsmål
Hei! Jeg er en jente på 16 år som sliter veldig med selvtilliten.. foreldrene mine er skilt, og de har vert det i 7 år nå. Siden mamma flyttet ut har jeg vert trist, og jeg er det ennå. uansett hvor mye jeg snakker om det går ikke den vonde følelsen bort. Jeg har ofte veldig dårlig samvittighet oven for pappa når jeg er hos mamma, eller omvendt! pga at mamma har en "ny familie", og pappa jobber mye føler jeg at jeg ikke hører hjemme noen steder lenger. Jeg har ingen som bare er min, ikke en gang foreldrene mine..Hva skal jeg gjøre for å føle meg bedre? takk for svar!
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei
Det er jo trist når foreldre skiller lag, og hjemmet ikke er det samme mer.  Jeg syns du beskriver dette på en bra måte.  Foreldre kommer seg jo videre i sine "nye" liv ofte, men barna blir jo igjen der "i midten", og LITT tilhørighet to steder kan vanskelig erstatte HELT tilhørighet ETT sted. 

Men, når situasjonen er som den er, må man jo forsøke å gjøre det beste ut av den.  Jeg vet at det også er noe som kan være bedre i livet etter samlivsbrudd, og da er det noe med å kanskje forsøke å fokusere på det.  Kan det være til hjelp for deg å tenke på det som er BRA med at mamma og pappa ikke bor sammen og med at du har den ordningen du har med å være litt her og litt der?  Jeg tenker at du jo også veldig godt går an å prate med mamma og pappa om dette.  -De er så vant til det og glemmer kanskje bort at du føler på disse tingene.  Det kan være lurt å minne dem om at dette faktisk opptar deg mye, og at du ikke føler så stor tilhørighet som du skulle ønske at du følte.

En annen ting er jo at du er i ferd med å bli "voksen" og skal skape deg ditt eget liv snart, og den tiden du er i nå så vil den litt rare følelsen av å ikke høre så mye til hjemme som før være en naturlig følelse også, og ikke bare handle om at det er fordi foreldrene dine har skilt seg og du har to hjem.

Du sier at den vonde følelsen ikke går bort, og slik tenker jeg jo at det ofte er når man har opplevd en sorg.  Det går ikke OVER helt, men det blir en del av livet.  Sorg er vondt og den varer ofte ganske lenge etter samlivsbrudd, nettopp fordi man hele tiden er der "midt imellom" disse to foreldrene. 

Jeg tror det er viktig å si til seg selv at det ER slik det ER, og så forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen både hos mamma og hos pappa.  Og den dårlige samvittigheten overfor den du ikke er hos, blir kanskje det viktigste å prøve å legge til siden. 

Hvis det allikevel skulle bli litt tungt og vanskelig og du tenker mye på dette, så kan du gjerne ta en prat med helsesøster på skolen når den starter opp igjen, for å få litt støtte og veiledning.

-Og selv om du må dele foreldrene dine med noen, så er det jo slik mange har det, men DU er viktig og betydningsfull for dem begge for det!!

Det vil jo aldri i livet være slik at man kan EIE noen, men man kan få mye positivt av mange, både foreldre, søsken, venner, kjæreste og andre.  -Saml på de gode opplevelsene med de rundt deg og ha det så godt du kan utfra DIN situasjon.


Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Skilsmisse

Skilsmisse

De fleste blir berørt på en eller annen måte av samlivsbrudd. Det kan være deg selv det gjelder, eller en i din familie, en venn eller en nabo. Hva skjer når man skiller seg og hva er dine rettigheter som barn i en skilsmissefamilie?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om trafikkregler?

Er det påbudt med sykkelhjelm i Norge?