Hopp til hovedinnholdet

Hvorfor går skilsmissen til mamma og stefaren min så inn på meg og hvorfor er det så vanskelig å åpne seg for de som står meg nærme?

Jente 16 år
 

Spørsmål

hei jeg er en jente på 16 år som er midt inne i en skilsmisse mellom stefaren min og mamma. jeg har ikke bodd med de hele livet for jeg har hvert i fosterhjem. men når jeg flytta tilbake til mamma igjen. så hadde hun skilt seg med pappa og fått en ny kjæreste. egentlig har jeg aldri likt han, jeg var alltid sint og tenkte at ingen kunne erstatte pappaen min osv... og han og jeg har egentlig aldri godt så godt overens. han blir veldig fort sint og sånn, og når han blir det så er han ikke alltid så snill. så jeg har egentlig bare ville hatt han ut. men nå som de skilles, så går det så mye mer inn på meg en det jeg trodde det ville gjøre. og jeg stenger meg mye inne på rommet og har vannskelig for og opne meg for folk spessielt mamma og de som står meg nærmest av en eller annen merkelig grunn. lurte på om dere vet hvorfor dette går sånn inn på meg? og hvorfor jeg ikke klarer og opne meg for de nærmeste? synes det er veldig bra at det finnes sånne sider som dette. dere hjelper mange :) håper på kjapt svar

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

 

Det kan være mange grunner til at skilsmissen påvirker deg såpass mye. Selv om du ikke liker stefaren din så har hatt vært i livet ditt en stund. Det er sjelden bare vondt i et menneske og han har vært trygg og stabil en tid. Det at du var ute av familien en stund kan være årsak til at du trenger å han det stabilt og rolig rundt deg. En skilsmisse er aldri hyggelig.

 

Jeg antar at det ikke var helt greit hjemme. Dette kan jo bidra til at det er vanskelig for deg å føle deg trygg nok til å åpne deg om vanskelige følelser. Det er vanskelig for folk flest. Når man snakker om det vonde kjenner man på de vonde følelsene. Det kan også være vanskelig å føle at man plager de man er glade i med vonde følelser. Det er naturlig om du tenker at moren din har nok med seg selv nå.

 

Blir det for vanskelig for deg å snakke med dine nærmeste kan du be om hjelp. Ofte er det mulig å be helsesøster, sosiallærer eller hjelp til å snakke med foreldre. Helsestasjonen for ungdom kan også være et godt sted å be om hjelp. Der har de lege, helsesøster, ofte har de også psykiatrisk sykepleier eller psykolog i tillegg.

 

Håper dette er til nytte for deg!

 

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse