Hopp til hovedinnholdet

Vanskelig å veksle mellom to hjem hele tiden.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Kjære ung.no (Nå skal du gjøre en ting for meg, før du leser denne teksten; Først tar du opp en fane på dataen din. Gå inn på youtube og søk opp James Morrison-I wont let you go, trykk på den og hør gjennom hele sangen, den er utrolig fin og sorry hvis det blir en klisjee. Jeg har et emne jeg må ta opp, et emne jeg ikke liker og ta opp, men jeg er på grensen til at jeg må. Mine foreldre ( min stefar(kaller han pappa) og min mor )separerte seg i sommer. Det betyr at jeg og min bror veskeler mellom annenhver uke hos dem. Jeg skal ikke lyve, det er forferdelig slitsomt! Nå må du huske at jeg er en jente på 15 år, det betyr at jeg har favoritt klær, sminke, ting og tang som jeg bruker hver dag, noe jeg må ha med hver gang jeg veskler mellom mor og stefar. Det er forferdelig slitsomt og pakke en liten bag hver søndag med nesten hele livet ditt, og så pakker du det ut, og når du føler at du har kommet deg til rette, må du pakke tilbake igjen. Det bryter ned på en, gjør en sliten, gjør meg sliten! Det som også er slitsomt er min stefar. Beklager,jeg er vedlig glad i han, men han er en stor energi nedbryter når jeg er hos han. Du tenker sikker "hvorfor er hun hos stefaren sin, hun trenger da ikke det?" Men jeg trenger deg, han har vært hos meg siden jeg var tre år, og han er nesten mer far for meg en han virkelige. Uansett, han er forferdelig glad i mamma, før, når de var sammen, var han ikke så sentimental og han var litt " Tøffere." Okey, sett deg inn i situasjonen min: Tenk deg at du kommer til stefaren din, du er utrolig glad i han, og du vil besøke han. Men hver gang du gjør det, overvelder han deg med at han er glad i deg, at han setter pris på at du er her og slikt. Men det er ikke bare det, det er også noe annet. Han liker å bruke deg som en fulltids sykolog. Han prater med deg om alle problemene hans, at han gråter, at han føler seg alene, han må hele tiden ha en klem, han tar opp alle minner fra når vi var en familie, og at han skal "fikse" familien igjen. Og du sitter og lytter, og det eneste som går gjennom hode ditt er : Gå ut, la meg være i fred, DU skal liksom være den sterke her og jeg skal være den som griner! Men det er ikke slikt, jeg gråter stille på bade, når ingen hører eller ser på. Ligger der helt stille mens jeg passer på at jeg gråte helt rolig og stille, så ingen skal høre meg. Jeg skal være sterk, slik som broren min! Nå er jeg hos pappa, i morgen skal jeg pakke den dritt-baggen igjen, ta ned alt av ting og tang, og stappe det ned i en teit bag. Så skal jeg til mamma på mandag. Jeg savner mamma noe sykt. Mammaen min. Når jeg er hos mamma, er det ikke slikt. Jeg blir ikke en fulltids sykolog, pogrunn av at mamma er sterk. Hun er ikke en som stadig minner meg om ting, setter opp bilder av hvordan ting var "før" overalt som en stadig påminnelse, hun lar deg puste ut. Lar deg sitte på rommet, uten at hun skal sette seg på sengen og "prate" om hvordan ting er og hvordan det var før! Jeg savner mamma... Beklager papps, jeg er glad i deg, men du må skjerpe deg. Ta deg sammen, jeg skal ikke være en fulltids-sykolog, jeg skal ikke gå rundt og tenkte på deg og ha dårlig samvittighet hver gang jeg har det gøy, pogrunn av at jeg tenker på hvor fælt du har det der hjemme, jeg skal ha det gøy! Være ute med venner og slikt. Klare og være alene på rommet litt, og ikke bli kvelt av overdødig Kjærlighet. Du aner ikke hvor mange ganger han sier glad i deg, jeg skal starte og telle... Jeg er utrolig glad i faren min, men han kan være en pyse noen ganger. Jeg har prøvd og prate med han, men han hører ikke... Jeg er ikke flink til å prate med folk om slike problemer, det er ikke min ting. Kjære ung.no, beklager at jeg har skrevet så mye, men jeg har MYE på hjertet. Jeg håper dere har noen svar til meg, noen gode, varme svar som kan varme opp det kalde,triste hjertet mitt. <3 ( det er vell ikke normalt at en ungdomm begynner og grine bare hun hører en trist sang på radioen...) Tusen takk for oppmerksomheten, jeg elsker ung.no, og dere er min nr.1 topp-nett-side! klem fra meg.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei



Kjære deg.

Takk for at du skriver til oss. Du er virkelig en jente som står i mye vanskelig. Slik jeg forstår deg er det særlig vanskelig å veksle mellom to hjem og det at du føler at du må være "psykolog" for din far. I tillegg sier du at du savner mamma veldig når du ikke er hos henne.

 

De som ikke opplever eller har opplevd å skifte hjem slik du gjør annenhver uke, kan nok ikke helt forestille seg hvor tøft og vanskelig det kan være. Noen ungdommer har sagt til meg at de ikke får ordentlig følelsen av å høre til noe sted med en slik ordning. Du sier at når du endelig føler at du har kommet til rette et sted så må du reise igjen. Ikke rart at du blir sliten.

 

Når de gjelder din far som du hele tiden må trøste er det viktig å si til deg; Det er helt rimelig at du setter grenser for hva du vil høre og det er lov å si at dette blir vanskelig for deg! Det er ikke meningen at du skal bli belastet med hans sorg. Det er helt riktig som du skriver, at det er han som skal være den sterke. Nå vet vi at det er vanskelig for voksne å skjule følelsene sine helt når de har det vondt. Jeg mener ikke at foreldre ikke skal vise følelser men det går for langt når ungdom føler at de må ta ansvar for den voksne.

 

Jeg syntes du kan tipse han om å ta kontakt med et familievernkontor. Der kan han få snakke med noen som kan hjelpe han med det han syntes er vanskelig. Han finner nærmeste familievernkontor på www.bufetat.no. Eller si til han at han må snakke med noen andre enn deg(for eksempel andre familiemedlemmer eller venner) om sine problemer. Husk at du har rett til å sette disse grensene for deg selv. Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for!

 

Når det gjelder det at du ikke trives med å bo annenhver uke hos foreldrene dine, syntes jeg du skal ta opp dette med foreldrene dine. En samværsordning skal lages ut fra hva som er det beste for deg. I følge barneloven har du rett til å bli hørt og si din mening om hvordan du vil bo. Foreldrene dine har plikt til å lytte til deg og ta dine ønsker på alvor. Nå er det slik at siden din far er din stefar så har han ikke noen plikter eller rettigheter i følge loven. Men det er ikke noe i veien for at dere sammen blir enige om hvordan du skal bo. Men det er egentlig mamma som bestemmer til syvende og sist. (du skriver ikke noe om din biologiske far derfor sier ikke jeg noe om hans rolle).

 

Det kan kan kanskje virke som store oppgaver, det å snakke med foreldrene dine om alle disse tingene. Hvis du syntes det er vanskelig anbefaler jeg deg å ta kontakt med helsesøster slik at du kan snakke ordentlig med en annen voksen om dette. Du sier det ikke er din "ting" å snakke med andre om det du står i. Husk at det er helsesøster som snakker med deg og som vil sørge for at det blir en samtale om det du er opptatt av. Print gjerne ut ditt spørsmål og mitt svar og ta med til samtalen.

 

Ut fra det du skriver virker du som en veldig omsorgsfull jente. Men du skal bruke den omsorgen du har i deg på andre ting enn å ta vare på din far på den måten du gjør i dag. Og du fortjener å ha et liv hvor du ikke går rundt og er lei deg hele tiden.

 

Håper dette var til noe hjelp.

 

Med vennlig hilsen

Familieterapeuten

 
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Barneloven

Tenåringsgutt (colourbox.com)

Barneloven regulerer blant annet foreldrenes plikter og ansvar for barna, og barnas rettigheter overfor foreldrene. Den gir deg blant annet rett til å bestemme selv i noen viktige spørsmål etter du har fylt 15 år.

Les mer

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse