Hopp til hovedinnholdet

Er så lei av å pakke.....

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei ung.no Mine foreldre er skilt. Min mamma og min stefar. Stefaren min har vært hos meg hele livet, så å slutte å besøke han var ikke ideelt. Jeg føler at jeg ikke bor noen sted. Liksom,det er vanskelig å forklare, men jeg må pakke så mye. Pakke til mormor og morfar, pakke til farmor og farfar, til min ekte pappa, til mamma og min stefar. Jeg overlever, det er bedre nå, en det var før. All kranglingen som har sluttet, nå er det vell mere jeg og mamma som fyller den plassen. . I det siste har jeg begynt å krangle mye med mamma. I dag, som er min første uke hos mamma, startet med en krangel.. Jeg skjønner ikke hvordan det går, når jeg har savnet henne så utrolig mye at det gjør vondt inni meg, også starter alt med en krangel? Det er ikke rettferdig.. Krangling hos mamma, depresjoner hos pappa. Jeg for alt for å si det sånn. Sliten blir jeg også, sliten av alt. Pakkingen er et strev i seg selv, jeg tenker at jeg er litt sur på mamma? Kanskje jeg føler at det er hennes skyld i at jeg må pakke så mye…? Jeg vil ikke tenke slikt, men når jeg ser på min fantastiske mamma, tenker jeg; Du må ikke flytte fram og tilbake slikt som jeg må.. Føler meg slem nå. Sitter på rommet og skriver til dere i all hast. Har akkurat blitt ferdig med en krangel. Jeg sa noe jeg ikke skulle ha sakt da jeg måtte pakke nok en bag til mormor. Jeg var sint og sliten, og tanken på å pakke mer gjorde meg skuffet så derfor sa jeg; Flott! Mer pakking! Jeg angret i samme sekund. Mamma ble lei seg og fikk straks dårlig samvittighet, og jeg viste at jeg kom til å angre på at jeg sa det… Noe jeg gjør akkurat nå. Pakking er et svakt punkt for meg. Blir misunnelig og sint på de andre i klassen som ikke har skilte foreldre, tanken på at de klager ofte over ting som jeg hadde ledd av. De trenger ikke å pakke hver shituke, og de bor et sted med to foreldre som elsker dem. Mine elsker meg, bare på sin egen måte. Jeg vil at de skal dele den, noe som ikke går.. Beklager at jeg skrev så mye, jeg er bare så veldig trist. Har ikke vært sånn på en stund nå. Sist jeg skrev til ung.no var for en måned siden, det er rekord. Jeg må gå nå, skal prøve å si at jeg er lei meg til mamma, si at jeg ikke mente noe av det jeg sa, og at dette var min egoistiske gjerning og latskap. Må pakke nå.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei



Kjære deg.

 

Så flott at du skriver til oss. Håper det hjelper å få ut noen av tankene.

 

Så trist å høre at du har det slik du har det. For meg høres det veldig slitsomt ut å reise mellom så mange hele tiden. Det er ikke rart at du er lei og sliten!

 

Forstår godt at det er vanskelig å føle både gode og vonde følelser samtidig slik jeg opplever at du har det med mamma. Det kan virke forvirrende å ha alle disse følelsene samtidig. Men jeg må si til deg at det er helt normalt å ha det slik i din situasjon og du skal ikke føle deg slem av den grunn.

 

Det er en fin egenskap å si at man er lei seg for noe man har sagt hvis man tror at man har såret noen. Men i stedet for å kalle deg selv egoistisk og lat kan det være en ide at du sier til mamma hvorfor du sier det du sier. Slik jeg forstår deg så sier du dette fordi du ikke har det bra. Når du ikke har det bra har mamma et ansvar for å hjelpe deg slik at du kan få det bedre.

 

Jeg tror man må oppleve å flytte fram og tilbake slik du gjør før man egentlig kan forstå hvor slitsomt det er. Skjønner godt at du føler misunnelse overfor de som ikke trenger å oppleve denne flyttingen.

 

I en situasjon med mye forandring og uro slik du beskriver er det viktig at foreldre og barn sammen ser på hva er det vi kan gjøre noe med og hva kan vi ikke gjøre noe med.

 

I ditt tilfelle kan du for eksempel ikke gjøre noe med at mamma og pappa eventuelt stepappa ikke bor sammen mer. Du kan heller ikke unngå at det blir litt reising fram og tilbake og noe pakking må det bli. Men...kan dere finne en løsning hvor det blir mindre flytting og pakking enn det er i dag? Kan du og mamma finne ut hvorfor dere begynner å krangle?

 

Jeg vil derfor anbefale deg at du forteller foreldrene dine, enten muntlig eller skriftlig, hvordan du har det. De må vite hvordan du har det for at de skal kunne hjelpe deg. De har en plikt til å lytte til deg og du skal ikke ha dårlig samvittighet for at de får vite at du ikke har det bra.

 

Hvis du trenger å snakke med noen som ikke er mamma eller pappa om dette kan du ta kontakt med helsesøster. Hun vil lytte til deg og kunne gi deg noen råd videre.

 

Med vennlig hilsen

Familieterapeuten

 
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse