Hopp til hovedinnholdet

Mitt liv står på en klippe.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Kjære ung.no Nok en gang skriver jeg til dere. Om jeg vet hvorfor så har jeg ingen anelse… Mitt liv står på en klippe. Alt som jeg hadde, alle de vanene og alle de følelsene ble litt glemt og knust da jeg fikk vite at mamma og pappa ikke skulle bo sammen mer. De skulle ta en liten pause. Om jeg vet hvorfor: De kranglet, de kranglet mye. Det har gått snart et år siden de ble separerte. Har jeg sakt egentlig hvor mye jeg hater ordet separert. Jeg hater det, det er et pynteord. Et pynteord eller et fin-ord som skal som regel pynte over sannheten. Sannheten er at de ikke kommer til å bo sammen igjen og de forlenger bare sannheten. Om jeg er sint tenker du, jeg er utrolig sint. Sint på mamma, sint på at jeg må gjennom dette igjen. ( Ja da, denne pappaen som jeg kaller pappa er ikke min biologiske far, min biologiske far og min mamma skilte seg da jeg var en liten baby, så jeg må besøke han også.) Jeg må pakke hver søndag. Pakke hele rommet mitt, klærne mine, sminken, skolesakene, bøkene, det elektroniske- alt som en tenåring trenger i sin hverdag. Det er slitsomt, svært slitsomt. Jeg har fått rekord nå, jeg kan pakke de tre baggene mine på under ti minutter, stolt er jeg… Jeg er da en jente som går i tiende klasse. Som du sikkert da har tippet så har jeg ganske mye å streve med i hverdagen. Eksamener, tentamener og lekser utfyller min hverdag. Venner, familie, tanter, bestemødre og foreldre som alle forventer stort av meg, både ved å se meg ofte og med skole. Jeg misunner de i klassen som har to foreldre som elsker hverandre, jeg tror ingen i klassen setter pris på det de har før de mister det. Jeg skal ikke være så veldig poetisk her, men det er sant. De og miste er tungt, men savnet er enda større. Jeg går til skole psykologen en gang i uken. Før var de en gang i måneden, men siden det forverret seg, skal jeg nå se psykologen oftere. Jeg kommer aldri til å glemme den episoden der jeg blir tvunget med til familiekontoret. En av mine vanskeligste opplevelser. Den eldre damen som satt foran den lille familien vår på fire. I den stygge lille ringen av stoler i det vaskegulet rommet. Mappene som var sortert alfabetisk, barn/vold, barn/familieproblemer. Sånn var det organisert i de mørke mappene. Var jeg bare en del av det lille systemet hennes? Betydde jeg ingen ting for henne? Jeg ville tro noe annet, men hun fikk godt betalt. Tårene rant, blikkene, ordene og alt det andre som gjorde alt veldig vanskelig. Jeg er sliten, sliten av mye. Jeg har en ting å se fram til, å komme inn på den skolen jeg ønsker så vondt å komme inn på. Om jeg ikke kommer inn på den skolen, så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre da. Unnskyld Ung.no, beklager for at jeg har lagt alt dette bryet over til deg. Jeg håper du ikke har skumlest gjennom dette, dette er svært personlig for meg. Med vennelig hilsen en jente som sliter for å åpne seg opp for andre.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Tusen takk for at du deler dine tanker og følelser med oss!

 

Vi vet at samlivsbrudd er en stor belastning for barn og det blir ikke bedre med flere brudd. Det at du er sint er en normal følelse i din situasjon. Pynte ord er en veldig bra betegnelse for separasjon. Det er dessverre flere slike pynte ord som brukes i forsøket på å skåne barn. Jeg ser sjelden, om noen gang barn som har at foreldre går fra hverandre som et ønske.

 

Du er også i en spesiell situasjon med at du skal ha samvær med to fedre. Det forstår jeg at må bringe ganske mye stress i livet ditt. Må du dette? Foreldre og barn har krav på samvær med hverandre, men ikke nødvendigvis til en hver pris. Du har krav på å bli hørt i forhold til dette.

 

Det er leit å høre at din opplevelse med familievernkontoret var så vondt. Familievernkontorene skal være der for barnsbeste ikke gjøre vondt verre. Det er godt å høre at du har noen som du kan snakke med og støtte deg. Jeg synes du burde diskutere om hvordan du kan bli flinkere til å prioritere deg og ikke alle andre.

 

For en jente som sliter med å åpne hjertet sitt er du utrolig flink til å beskrive hvordan du har det.

 

Håper at Du får det bedre i livet ditt!

 



Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse