Hopp til hovedinnholdet

Skilsmisse. Har det tungt og har begynt å skade meg selv.

Jente 16 år
 

Spørsmål

For 6-7 år siden skilte moren og faren min seg. Da valgte jeg og bo til faren min fordi moren min allerede da hadde funnet seg en ny mann, derfor hatet jeg henne.. Jeg tok det veldig tungt da de skilte seg, og jeg tar det tungt enda. Jeg begynte å skade meg, og har vært innlagt 3 ganger, det lengste har vært i 1 1/2 år. For litt over 2 år siden måtte jeg flytte til moren min, fordi faren min flyttet til et annet land. Jeg var en pappajente, og var avhengig av han, nå har jeg ikke snakket med faren min på nesten 1 år, og det plager meg hele tiden, men jeg vil ikke ta kontakt med han, jeg vil han skal ta kontakt med meg. Moren min hater at jeg skader meg, og hver gang jeg gjør det sier hun at hun skal sende meg vekk, så hun slipper å se meg. Jeg har snakket med psykologen min om å begynne på skole langt vekk, og de kunne hjelpe meg med å finnet et sted å bo gratis (så enten de eller barnevernet betalte husleie), men så viste det seg at de ikke ville det alikevell fordi jeg er så psykisk ustabil, dette var et stort nederlag for meg, og jeg har bare gått med tanker om at jeg ikke er verdt noe. Jeg vil dø

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar

Hei!


Utfra det du skriver oppfatter jeg at du er veldig fortvilt, lei deg og at du har lyst til å gi opp. Jeg ønsker først å si at du må ikke gi opp selv om ditt ønske om å flytte hjemmefra og gå på skole et annet sted er blitt avvist akkurat nå. Jeg oppfatter at du har hatt det svært vanskelig siden dine foreldre skilte lag. Skilsmissen har også, slik jeg forstår det, påvirket din relasjon til begge og du har skadet deg selv og vært innlagt ganske lenge. Selv om jeg kan forstå ditt ønske om å flytte ut og få en ny start så kan jeg også forstå at de voksne rundt deg er bekymret for deg og at de synes det er vanskelig.

 

Det er ikke unormalt å ønske seg vekk når man ikke har det noe greit rundt seg og særlig når man opplever avvisning hjemme. Men det å bo for seg selv kan være minst like krevende og vanskelig, man skal ha og ta ansvar for veldig mye på egen hånd. Det å ha støtte fra familie og venner er viktig og særlig viktig kanskje når man bor alene. Utfra det du skriver tenker jeg at du kanskje bør prøve å holde ut litt til hjemme- komme deg psykisk, fysisk og emosjonelt: følge de rådene du får av psykologen og andre hjelpere. Du kan ha som mål å flytte på sikt. Snakk gjerne med de voksne rundt deg om hva som skal til for at det skal bli mulig og be om hjelp på veien for å klare å vise at du kan klare deg selv.

 

Jeg vil også anbefale at både din far og mor deltar på deler av behandlingen. Det virker som mye av det du strever med er knyttet til det som har skjedd i familien etter at dine foreldre ble skilt. Jeg tenker det er viktig at din far kommer på banen. Han har ,som du skriver ,betydd mye for deg.  Jeg håper dette var til litt hjelp.

 

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111)

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse