Hopp til hovedinnholdet
 

Spørsmål
Hei
Jeg er en gutt på snart 17år.
jeg har vært sammen med jenten min i snart 4år, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Foreldrene hennes skal skille seg, og hun klarer ikke se dem inn i øynene mer, hun har det vanskelig, men vær gang jeg prøver å snakke med hun kaster hun seg bare i armene min og sier at hun ikke orker å snakke om det. Hun hadde et godt forhold til foreldrene sine, og hun sov hos meg de første 4 dagene etter at de hadde fortalt det til hun, dette synes jeg er vanskelig, og jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal fortelle hun at det hjelper å snakke om det, har du noen råd om hvordan vi kan snakke om det og hvordan jeg skal få hun til å se lyst på livet?
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei gutt på snart 17 år,
Så heldig kjæresten din er som har deg,- som tar i mot henne og støtter i en vanskelig livssituasjon. Du ønsker å være enda mer for henne, også en som lytter og kan hjelpe gjennom samtale. Det kan du si til henne (som du sikkert har gjort!), men ordene er kanskje enda ikke tydelig for henne. Kanskje var det et sjokk at mamma og pappa vil skilles. Akkurat nå trenger hun kanskje bare å vite at du tar imot henne? Mange voksne tror det er enklere for "barna" med skilsmisse når de ikke lenger er små barn. Etter min erfaring er det feil. Når man er ungdom har man jo levd enda lenger i familien og har den som en trygg og selvfølgelig base. For ungdommer kjennes det urettferdig. Det er de unge som skal gå ut og lukke døren etter seg til sitt eget liv i verden, ikke en av de voksne som skal begynne på nytt!Derfor gjør det vondt - for alle.
At kjæresten din ikke orka å være hjemme på 4 døgn etter at foreldrene fortalte om separasjon, sier kanskje noe om hvor sjokkert hun var. Og det er en naturlig reaksjon. Etterhvert vil hun kanskje både gråte, bli sinna og redd, og har flere ord for det som skjer. Kanskje kan dere sammen gå til hennes foreldre og prate, hvis det er vanskelig for henne å snakke med dem alene. Hun har sikkert mange spørsmål til dem: hvor skal hun bo, når skal hun se den hun ikke bor hos, hvorfor skilles de etc?
Hun kan etterhvert, hvis det er vanskelig å prate med dem alene, be om at de går på et familievernkontor sammen (finn det nærmeste på bufetat.no). Der har de erfaring i å møte slike situasjoner.
Når den man er glad i opplever en slik smerte, vil man så gjerne hjelpe, det gjør vondt ikke å få lov. Du kan jo vise henne dette brevet og svaret hvis du vil, så forstår hun at du vil henne vel. Men akkurat nå er det kanske bare kaos inni hodet hennes og hun leter etter hva hun føler? Det kan ta litt tid å sette ord på det som skjer. Hun har jo opplevd et personlig "jordskjelv". Men som dere begge vet, etter et jordskjelv bygger man alltid opp noe nytt, selv om det kan ta litt tid.
Lykke til begge to.
Med vennlig hilsen familieterapeuten
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om hiv og aids?

Kan man bli kvitt hiv?