Hopp til hovedinnholdet

Skilsmisse og anstrengt forhold til pappa.

Jente 16 år
 

Spørsmål

Jeg har hatt skilte foreldre i 6 år nå. Før foreldrene mine skiltes var faren min en som reiste mye og moren min var hjemmeværende. Jeg har alltid hatt et bedre forhold till henne enn til faren min. Når de skiltes var løsningen slik at faren min skulle få seg enn leilighet og moren min skulle beholde huset vi bodde i. Dette var en løsning de kom til etter mye krangling og innblanding av familien fra alle kanter. Vi bodde for det meste hos moren min, men jeg og min søster var ganske ofte hos faren min. Under denne tiden gikk jeg på barneskolen og jeg skulket veldig mye pga depresjon. Jeg likfe skolen ganske godt men det ble for mye for meg. Grunnen til depresjonen var vel at kort tid etter skilmissen fant jeg ut at farem min hadde vært hadde fått seg kjæreste som ikke oppførte seg så godt mot meg og min søster. Han flyttet også inn til henne i en leilighet der det ikke var plass til meg min søster. Nå 6 år senere har faren fått seg egent hus som han holder på og pusser opp. Det er plass til både meg og min søster og han vil gjerne tilbringe tid sammen med oss. Problemet er nettopp det at jeg føler at nå som han har ingen har han plutselig tid til oss, men hva skjer hvis han får en kjæreste igjen? Blir vi til side satt? Jeg er går nå i 10ende klasse. Jeg er så stresset at jeg sliter med søvn og mat. Jeg har allerede vært hos psykolog angående mitt forhold med pappa og hvordan han påvirker meg. Et annet problem er at han har ingen interesse av min velvære eller hvordan det går på skolen. Hvis jeg forklarer at jeg ikke kan delta i en slektnings komfirmasjon pga skolen skjeller han meg ut og forteller meg hvor skuffet han er av meg og hvor flaut dette er for han at han må si jeg ikke kan delta, Jeg sitter nå å skriver med en grusom samvittighet siden jeg gjerne skulle deltatt i konfirmasjonen, men jeg sliter på skolen og jeg prøver å opprettholde gode karakter. Jeg var aldri på skolen før og hadde karakteren 2 i flere fag. Nå har jeg skjerpet meg så utrolig mye at jeg faktisk har karakteren 5 i flere fag. Jeg er veldig følsomt menneske og faren min har ikke gjort annet enn å gi meg søvnløse netter og hodepiner. Jeg syns det er tåpelig at jeg skal få dårlig samvittighet for at jeg prioriterer skolen enn en mann som aldri har prioritert meg først. Jeg vil tilside sette han og fokusere på skolen, men samtidig er jeg glad i ham og ønsker å vær sammen med han av og til. Problemet er at han forventer så mye og jeg er ikke klar for å ha et tilbringe så mye tid sammen med enn som jeg før hadde et ikke eksisterende forhold til.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei, jente 16 år!
 
Det hørtes veldig slitsomt med alle tankene og følelsene du har overfor din far. Jeg forstår godt at dette oppleves vanskelig for deg. Du forteller veldig godt om hvor vanskelig det er å ta hensyn både til deg selv og til faren din. Jeg tenker at voksne skal være forsiktige med å gi barna dårlig samvittighet eller kreve masse av barna. Det høres lurt ut at du fortsetter å jobbe videre med dette, sammen med din psykolog. Jeg har lyst til å si at det høres ut som du har fått til mye bra, både med skole, og med å forstå og sette grenser overfor din far og dine behov. Selv om dette er slitsomt og krevende for deg, så tror jeg at du er på rett vei. Det er flott at du setter ord og følelser på dette.
 
Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge i samarbeid med ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse