Hopp til hovedinnholdet
Zelda © Lina Neidestam, distr. strandcomics.no
Det mener jeg (ung.no)
Det mener jeg (ung.no)

Selvtilliten min er bånn. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe.

 

Spørsmål
Selvtilliten min er bånn. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe. Jeg føler at hvis jeg noen gang skulle forsvinne og aldri aldri komme tilbake hadde det ikke vært noen som brydde seg. Mamma og pappa og søstern min hadde nok brydd seg litt. Sylvia også... vi har jo kjent hverandre siden barnehagen. Men ingen av de andre vennene mine. De har jo bare oversett meg i det siste. Jeg klarer ikke å stole på dem. Jeg klarer egentlig ikke å stole på noen. Bare på megselv. Noen ganger ikke megselv engang. Spesielt ikke når jeg krangler med megselv inni hodet. Da vet jeg jo ikke hvilken side av meg jeg skal stole på. :/
Jeg er så unngående. Holder meg unna mennesker og sosiale situasjoner. Redd for å feile eller dumme meg ut.
Ingen liker meg.
Skulle ønske jeg ikke hadde så lav selvtillit.
Jeg vet at jeg er flink til å tegne, men der går liksom grensen. Noe mer enn det duger jeg ikke til.
Slite med spise forstyrrelser gjør jeg også. Når mamma får høre om det blir hun sur. Da får jeg enda mindre selvtillit. Derfor lyver jeg om at jeg ikke spiste matpakka på skolen. Eller at jeg glemte å spise før kl 20:00 i går kveld.
Jeg liker ikke å snakke med mamma om problemene mine. Da bare snakker hun om ting som jeg allerede vet. Så begynner jeg å gråte selvom jeg liksom hadde blitt ferdig med det inni hodet mitt. Latet som jeg ikke brydde meg mer.
Jeg gråter så mye hele tiden. Pleide å låse meg inne på do i timen å gråte fordi alt var vanskelig. Etter en time eller to begynte jeg å gråte mer fordi jeg ikke klarte å ta meg sammen og komme meg tilbake til timen. Til slutt kommer Sylvia å tvinger meg til å låse opp. Da føler jeg meg bedre. Sylvai er snill. Vi har jo kjent hverandre siden barnehagen, og selvom vi har vokst fra hverandre og er altfor forskjellige, så er hun fortsatt snill.
Det var første skoledag i 9. i dag. Jeg hadde bestemt meg for å være positiv og få venner og være flink på skolen. Det gikk bra helt til jeg kom inn i gangen og jeg kjente alt komme tilbake. Dette året kommer nok ikke til å bli noe annerledes.

Hjelp?
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Jeg forstår at du har det litt trøblete, men jeg har tro på at det ikke skal så mye til for at det skal bli litt bedre.

Tror du at det at vennene dine virker som de overser deg litt kan handle om at du er litt avvisende eller utrygg slik at du ikke er så "med" sammen med dem. Kan de ha blitt litt utrygge på deg, tror du? -slik kan det jo også bli noen ganger hvis man holder seg unna, så vet ikke de andre helt hvordan de skal takle det, og trekker seg unna av den grunn.

Tror du at du kunne prøve å være litt mer sammen med venner, og kanskje til og med betro dem at du føler deg litt utrygg. -Og så kunne du jo i alle fall forsøke å prate litt med læreren din om hvordan du har det og kanskje med helsesøster for å få litt støtte, råd og veiledning.

-Og så bra at Sylvia finnes og er snill og omsorgsfull. (Håper du kan få sagt til henne at du setter pris på det.)

De første dagene etter skoleferien kan være litt ekstra vanskelige, og så går det seg mer til etter hvert. Håper det blir slik for deg også, at ting blir bedre når skolen kommer mer igang. -Prøv alt du kan å tenke positivt og å prøve å være sammen med de andre. -Prøv å ta litt initiativ til å være med dem i friminutt mm.

-Og prøv å ikke tulle med maten,- det blir så lett mindre overskudd og en dårlig sirkel.

Se om du kan bestemme deg for å trene regelmessig med noe som er morsomt. Dans for eksempel, eller kanskje ballspill eller noe annet som DU liker godt. -Gjerne sammen med noen venner.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Novelle: "Venner, uvenner og kjærester"

Hjerte

Jeg tramper opp den lange trappen til soverommet mitt. 20 trappetrinn er det. I en fart får jeg smelt igjen døren etter meg. Hele huset rister. Det rister som om et F-16 fly skulle ha sust 1m over huset. Det var sinnet mitt som var braket løst. Sinnet mitt var som en tornado. En ustoppelig tornado.

Innlegget er skrevet av Othilia

Les mer

Spiseforstyrrelser og følelser

Måler lår (colourbox.com)

Fire av ti 14–15-åringer synes de er for tykke selv når de er normalvektige, og mange tenker på å slanke seg uten at det er behov for det. Andelen øker oppover i tenårene. Slanking, vektkontroll og uheldige matvaner kan øke risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser.

Les mer

Vennskap, både verdifullt og sårbart

Venner spiller gitar i en park sammen (colourbox.com)

Hvordan skal man få en god venn, hva er en god venn og hvordan holde på en god venn? Vennskap er viktig, -og noen ganger litt vanskelig.

Les mer

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om overgrep?

Hva er straffen mot barnepornografi?