Hopp til hovedinnholdet
search
Spørsmål og svar
search

Trenger veiledning i forhold til valg av videregående skole og idrett

account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg er en gutt på 15 år, går mitt siste år på ungdomsskolen og driver daglig med idretten alpint. På alpint er jeg på mitt tiende "aktive" år, noe som vil si at det er tiende året jeg er med i en offentlig klubb. Jeg er ganske god, eller.. best kan jeg vel si. Vinner omtrent alt, og med åtte treninger i uken er den fysiske formen veldig god. To tredjedeler av sporten er stortsett barmarkstrening, så det skulle vel bare mangle. Nå som jeg begynner å nærme meg "valget" (videregående), har jeg satt i gang en del tanker. For to år siden, var jeg på nippet til å slutte på idretten min. Viljestyrken og motivasjonen var ikke der, rett og slett. Men på grunn av en del push og innskytinger fra mine foreldres side, ble det til at jeg fortsatte. Jeg ble bedre, vant mer og følte en "viss" glede ved å vinne, prestere. Men nå, nylig, har jeg følt at den eneste grunnen til at jeg fortsetter på idretten er for å gjøre andre tilfreds. Selv føler jeg ikke noen form for tilfredsstillelse ved å dra på konkurranser, treninger eller begivenheter ved sporten. Men samtidig blir jeg tilfreds, fordi jeg ser andre blir tilfreds når jeg er der. Jeg har allerede søkt på skigymnas i Sverige, noe jeg gjorde rent og rett på grunn av min kjære far. Hva vil han si hvis jeg plutselig NÅ, rett før videregående sier at jeg ikke vil fortsette. Jeg føler selv at hvis jeg slutter, står jeg igjen med nada. Ingenting, nulo, punktum og finale. Livet er offisielt over. Er ikke min hensikt å overdramatisere, men det jeg sier er seriøst. Slutter jeg, vil så og si ingen stå ved valget mitt. Alle vil mest sannsynlig stå i mot det. På grunn av mine ferdigheter innen sporten, ville de fleste sagt det ville være idioti å slutte. Men, hvordan er det å drive med en idrett når en selv ikke vil det? Jeg burde jo egentlig vite det selv, i og med at jeg har følt dette en stund. Men når jeg til syvende og sist har beruset meg på andres glede, har jeg ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg har funnet "min" ting i livet, og det er trening. Kroppsbygning og ernæring. Det er noe jeg virkelig brenner for, noe jeg absolutt kunne tenkt meg å jobbe videre på. Men, samtidig føler jeg at det ikke ville vært nok å bruke som en gjeldende grunn for mine foreldre. Alt det de har lagt i sporten min, hjelpen, pengene og ikke minst engasjementet. Jeg har fortsatt det "norske" videregående-valget igjen, så hvis jeg vil - har jeg lov. Men.. det føles så galt. Så, jeg trenger sårt litt veiledning. Ikke hjelp, men veiledning. Jeg bare trenger noen som kan lese dette, respondere det - og så får jeg ta det derifra. Takk på forhånd! - Mvh, forvirret tenårings-gutt.

account_circle
AKTUELT NÅ

Styrketrening, vekst og pubertet

Kan jeg stoppe å vokse hvis jeg trener med tunge vekter? Hvordan får jeg raskt store og tydelige muskler? Jeg trener mer enn kameratene mine. Hvorfor har de større muskler enn meg?

Les mer

Hvordan handle trygt på nettet

Netthandel kan være en billig og rask måte å handle gaver og ting til deg selv på. Her får du tips for å unngå nettfellene!

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer