Hopp til hovedinnholdet

Jeg  lever et liv jeg ikke egentlig ikke noe er bra for meg, selv om jeg klarer meg bra. Selv om jeg vet at noe er feil, så forstår jeg ikke helt hva som kan være galt med dette heller?

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei!(: Jeg visste ikke helt hvilket emne jeg skulle stille 'spørsmålet' mitt under.. Jeg vet ikke egentlig om det kan kalles et spørsmål, men dett endte tilslutt med at jeg valgt "Ung i verden". INNLEGGET ER VELDIG LANGT, MEN JEG HÅPER FOR GUDS SKYLD DU KAN LESE HELE OG SVARE! . . Jeg er ei jente på 14, blir 15 nå i mai, så er vel så og si 15(; Jeg tror jeg har noen problemer, egentlig så plager de ikke meg, men jeg 'vet' at sånn jeg lever nå kommer til å plage meg når jeg blir eldre, selvom jeg egentlig lever på en 'fantastisk' måte.. Det har seg sånn at foreldrene mine ble skillt da jeg var rundt 4, og at jeg siden den gang har bodd hos moren min, eller frem til jeg ble 12 iallefall. mens mine to eldre brødre bor hos pappa,en forsvarlig mann som har giftet seg på nytt og fått to 'nye' ungdommer inn i huset, ei litta nydelig jente og er gravid igjen med sin nye kone. jeg forstår selvfølgelig at han må få lov til å gå vidre, men det de har fått et og et halvt barn sammen, startet et nytt liv og 'blitt en familie' terger meg.. Ikke fordi han ikke fortjener det, får det gjør han så absolutt! Men fordi nå føler jeg meg.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, jeg som en gang var jenta hans kan ikke komme hjem på besøk uten at det må vaskes, reies opp på gjeste rommet, lages 'velkomstte' som de kaller det og for ikke snakke om stor middag.. Dette høres kanskje utrolig egoistisk ut sånn som det ble fortalt nå, det høres sikkert ut som de elsker meg mer enn noe annet på denne jorden, og det gjør de, særlig pappa, det vet jeg!(: Men det sårer meg at jeg ikke kan komme hjem til min egen far, sparke av meg skoene på dørmatten, slenge noe tøy i en bagg, for så å forsvinne videre til trening, uten å måtte bli behandlet som en gjest i 'mitt eget' hus.. Tidligere nevnte jeg at jeg bodde hos mamma frem til jeg ble 12, jeg har forsåvidt bodd hos henne etterpå også, men ikke direkte. Hun hadde et par forhold, før hun for ca. seks/syv år siden fant seg en ny kjæreste, som hun fortsatt holder på med. De første året møtte de hverandre mest ute, ble selvfølgeig til at han overnattet her noen ganger, men siden jeg var åtte, og det ble mye styr av å dra med meg overalt dro hun ikke så ofte til han(ca. en time med tog). Året etter derimot, da jeg var ni, ble det lettere. Jeg begynte nemelig gjennom stebrødrene hos pappa å henge med eldre folk, og med en gutt/ei jente på opptil tre år eldre, var mamma trygg og kunne reise til kjæresten sin i en helg av gangen. Sånn holdt det på i et par år, omtrent hver helg. Noe faren min likte dårlig, men han hadde nettopp giftet seg, fått 'to nye barn' i tillegg til at han et år inn i ekteskapet fikk ei litta jente, som han fikk mye annsvar for ettersom moren studerte. Sommern jeg var ellve(hadde nettopp blitt) bodde kjæresten til mamma her, han er en koselig mann, alltid glad, snill og nei, jeg har aldri hatt noe imot han og kommer heller ikke til å ha da hvis ting fortsetter sånn som nå(: Men jeg var sjenert og det at det bodde en fremmed i 'huset mitt' likte jeg dårlig.6; Jeg snakket med mamma, og hun forsto meg. Hun syns det var fint at jeg snakket med henne om det, og delte min side av saken med henne. Hun fåreslo at jeg kunne sove i hybelen vi eiede i etasjen under, men påpekte at jeg måtte si ifra hvis jeg syns dette ble feil ettersom det var mitt hjem vi snakket om.. Jeg syns det var en god ide, og i løpet av året hadde jeg flyttet alle tingene mine ned hit. Sommern jeg var tolv, reiste moren min til han og ble der i fire uker. Det høres kanskje ut som noe 'voldsomt' å gjøre mot en tolvåring, og det er det vel kanskje også. Man gir fra seg mye ansvar til en person som er for ung til å ta den imot.. Men jeg var vandt til å være alene og en venn av meg han som det står om under lovet moren min å 'ta vare på meg', selvfølgelig mente hun ikke dette når hun snakket med han, men hun fortalte han at det var fint om han av og til så til at ting var i orden. Denne sommern var første gangen jeg hadde sex, jeg var på en fest og det var et par fjorten år gamle gutter(venner av meg) som veddet. Jeg som ikke fårsto eller visste noe særlig om det her ble raskt valgt av den ene gutten. Moren min har ikke blitt noe mer annsvarsfull senere, hun fikk seg jobb der kjæresten bor da jeg var 13 og 'flyttet ditt'. Jeg er ute hver helg, og ettersom alkohol ofte blir innblandet og guttene jeg henger med er en del eldre enn meg(det vil si sterkere også) har jeg ligget med 16/17 forskjellige gutter. En gang dro jeg også to timer med tog og ble voldtatt der for å få en gutt til å slette en video av meg.. Jeg begynte å jobbe på en kiwi butikk da moren min flyttet, og har jobbet der siden.. Jeg vet at livet mitt nå er feil, men jeg nekter allikevel å snakke med noen voksene om dette eller flytte til faren min! Det er det ikke snakk om jeg trives sånn jeg bor nå og kommer ikke til å flytte.. Jeg vat at det er for mye ansvar for en fjortenåring å bo alene i hybelen til morensom som en time unna. Men jeg klarer det jo, tjener mine egene penger og betaler de regningene jeg og moren min har blitt enig om å betale, og lider ikke når det gjelder overskudd heller.. Det eneste jeg ikke får like godt til er maten.. jeg spiser en gang om dagen hvis jeg gidder, er ikke det at jeg ikke har råd, men er bare ikke sulten. Jeg er 160,3cm høy og veier 41,4kg. Er dette altfor lite?.. Det er nok kanskje det første spørsmålet jeg stiller deg.. Jeg mente ikke å skrive for langt og vet ikke hva mitt egentlige spørsmål er.. For jeg vil jo ikke forandre meg.. Men jeg føler at noe er feil, jeg vet at noe er feil med livet mitt! Men er det farlig for meg å leve sånn her? det er nok det jeg lurer på med innlegget mitt, er det farlig for meg alt dette 'surret' og alt tullet som jeg faktisk friver med, ødelegger jeg meg selv?.. Gjennomsnitt mitt på skolen er 5,8 og det stiger fortsatt, så selvom jeg vet at noe er feil, så forstår jeg ikke helt hva som kan være galt med dette heller?.. Tusen takk for svar!(:

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Det første som slår meg når jeg leser det du skriver er at det høres ut som en veldig ensom jente som er utsatt for omsorgssvikt. Loven om foreldre og barn (Barneloven) sier at foreldre har ansvar, både juridisk og økonomisk, for sine barn til de er 18år. Følelsesmessig burde de ha det livet ut! Det er ikke forsvarlig å la en 12åring ta seg av seg selv! Der har begge foreldrene dine ansvaret. Det er ikke vanskelig å forstå at på mange måter er det bra å styre seg selv men slik jeg ser det er det helt feil.

 

Ut fra det slik jeg ser det er dette en sak for barnevernet. Det at din situasjon har medført at du er utnyttet seksuelt veldig stygt og voldtatt sier hvor alvorlig din situasjon har vært. En voldtekt er en straffbar forbrytelse og må anmeldes. Voldtektsmannen må ikke slippe unna med dette. Sannsynligvis vil han gjøre det igjen.

 

Selv om jeg synes det er en barnevernssak, betyr ikke dette nødvendigvis at du havner på institusjon men kanskje mamma ser at hun snart er nødt å se sitt ansvar, pappa også for den slags skyld. Du må fortelle non hvordan du har det og hva som har skjedd for du blir  veldig deprimert og alt for syk.

 

Mange synes det er godt å snakke med helsesøster eller sosiallærer. Helsestasjonen for ungdom har lege og noen ganger psykolog og psykiatrisk sykepleier i tillegg. Du kan også ta kontakt med fastlegen for en henvisning til psykolog. Det er også mulig for deg å ringe anonymt til flere hjelpetelefoner ; Røde kors hjelpetelefon: 800 33 321, Mentalhelses hjelpetelefon: 810 30 030 eller Kirkens SOS krisetelefon: 815 33 300. Du kan selv ringe barnevernet der u bor eller akutttelefonen 116 111.

 

Vi heier på deg!

 

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Utenlandsopphold
Tilbake til spørsmål og svar


Quiz: Hva vet du om forsikring?

Kan du få penger igjen for noe som blir stjålet når du reiser?