Hopp til hovedinnholdet

Kan jeg komme inn på lektorprogrammet selv om snittet mitt er lavere en fjorårets poenggrense?

Jente 19 år
 

Spørsmål

Hei ! Jeg er 19 år (snart 20) og har funnet ut at jeg ønsker å utdanne meg som lektor i historie. Jeg bor i Trondheim og tenkte derfor å studere på NTNU, men fant ut at lektorutdanning i historie har en poenggrense på 49,2 poeng og jeg har kun 45,3 poeng. Er det mulig å komme inn selv om man ikke har nok poeng? Kan jeg ta et årsstudium i historie og så ta lektorutdanning i historie, eller er det da enda vanskeligere å komme inn? Og hva er forskjellen mellom lektor med opprykk og vanlig lektor? Vet man tar mastergrad i historie og så pedagogikk, men vet ikke hvilke andre forskjeller det er.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Kult at du ønsker å bli lektor i historie og allerede har en plan klar!

NTNU har egne veiledere for lektorprogrammet i historie, de kan svare deg hvis du lurer på noe mer. Jeg foreslår at du uansett tar kontakt med dem for å diskutere mulighetene dine.

Poengrensen på 49,2 representerer poengene til den søkeren med lavest snittpoeng som kom inn i fjor. Dette med poenggrenser varierer fra år til år, men poenggrensen fra fjoråret vil gi deg en pekepinn på hva du har å forholde deg til. Det kan altså være mulig at poenggrensen går ned, men den kan også holde seg stabil eller gå opp.

Du spør om det er enda vanskeligere å komme inn hvis du tar et årsstudium i historie først. Du vil søke i kvoten for førstegangsvitnemål frem til det året du fyller 21. I denne kvoten regnes ikke tillegspoeng inn. Det vil altså ikke være vanskeligere, men heller ikke lettere å komme inn i førstegangskvoten neste år.

I den ordinære kvoten derimot kan du få to tilleggspoeng for 60 studiepoeng (ett år) høyere utdanning. Du får også 2 alderspoeng det året du fyller 20, og deretter 2 alderspoeng hvert år. Det vil altså være lettere å komme inn i den i ordinære kvoten etter hvert. I 2015 var poenggrensen for førstegangsvitnemål 49,2 og for ordinær kvote 53,9. Du kan regne ut tillegspoengene dine på karakterkalkulatoren på utdanning.no.

Tre av emnene (HIST1250, HIST1110 og HIST1150) er like på årsstudiet i historie og første året av lektorprogrammet for historie. Om du først går årstudiet og deretter søker deg inn på lektor vil du altså allerede ha tatt 45 studiepoeng av lektorprogrammet. Det kan være mulig å få dette innpasset. Det må du diskutere med studieveilederen for å få svar på.

Du spør også om hva som er er forskjellen mellom lektor og lektor med opprykk. En lektor med opprykk er en lektor med ett år videreutdanning, noe som blant annet gir høyere lønn. Etter eller før master kan du altså ta et årsstudium (eller 60 studiepoeng) i et undervisningsfag, for eksempel norsk/nordisk, matematikk/realfag eller samfunnsfag (sosiologi, samfunnsfag, statsvitenskap osv.)

Hvis du finner ut at du ikke kan komme inn på lektorprogrammet i historie i Trondheim, er det greit å vite at det finnes flere veier til å bli lektor. I tillegg til å gå lektorprogrammet kan du ta mastergrad og deretter Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) hvor du kvalifiserer deg til læreryrket. I mastergraden har du et "hovedfag" som du fordyper deg i, men velger deg også noen andre fag underveis i studiene. Eksempelvis kan du ta en mastergrad i samfunnsfag der du også har studert språk, en mastergrad i språk der du også ha studert religion, en mastergrad i realfag der du også har studert samfunnsfag, eller liknende - og deretter søke 1-årig PPU.

Du finner en oversikt over ulike studiesteder med lektorprogram på utdanning.no.

Håper dette var forståelig forklart, og hvis ikke, send gjerne inn et nytt spørsmål. Lykke til med spennede utdanningsplaner!

Håper dette svaret var til hjelp. Lykke til!

 

Vennlig hilsen

UngInfo Oslo i samarbeid med ung.no

UngInfo er et informasjonssenter for alle under 27 år.

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Vil du bli lærer?

Lære foran en klasse (colourbox.com)

Det vil alltid være behov for engasjerte og gode lærere. Lærere kan jobbe i både barneskolen, ungdomsskolen, videregående skole, voksenopplæringen, samt andre steder i samfunnet der det undervises eller drives opplæring.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Utdanning
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om utdanning