Hopp til hovedinnholdet

Livet mitt er en stor klump med gjørme

Jente 13 år
 

Spørsmål

Livet mitt er en stor klump med gjørme alt med meg er galt når jeg var 1 skilte foreldrene mine seg jeg flyttet med mamma og mine 2 brødre med pappa da jeg ble 2 fant mamma seg en ny type så når jeg ble 7 ble barnevernet kalt inn da hadde pappa slått oss i 5 år for vi var oss pappa hver 2 uke og vi fikk ikke se pappa lenger når jeg begynte på skolen kjente jeg ingen jeg gikk bare rundt på skolen og gjorde ingenting 1 år senere begynte ryktene,mobbingen og volden men i 3 forandret det seg jeg slutta og presse meg inn i et hjørne og grine jeg var vant til det men selvbilde mitt var knust i 100 biter når jeg ble 12 så begynte jeg å få kraftige utslett mamma tok meg med til doktoren og jeg fikk beskjed om at jeg hadde psoriases og livet mitt som var helt normalt gikk tilbake i 1000 biter etter det jeg fikk privat garderobe i gym og da startet ryktene igjen å spørsmålet mitt er egentligt hva har jeg gjort galt ?Hva har jeg gjort mot verden og hvorfor meg ?hva er mest smertefri måte å dø på

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

og takk for at du skriver til oss i Ung. Du forteller at livet ditt kjennes som en stor klump med gjørme, og at alt med deg er galt. I brevet ditt forteller du om flere veldig vonde ting som har skjedd. Mamma og pappa er skilt, og du og brødrene dine bor hos mamma. Pappa har slått dere, det har vært meldt til barnevernet, og dere får ikke være sammen med pappa mer. Du forteller om en vanskelig skolestart, og rykter, mobbing og vold. I tredje klasse snudde situasjonen til det bedre, slik vi forstår deg. Men selvbildet ditt var ikke helt i orden likevel. Du skriver at det var knust i 100 biter. Så kom enda en påkjenning, du fikk hudsykdommen psoriasis, og selvbildet ditt ble enda mer knust enn før. Du spør hva du har gjort galt, og hvorfor du skal være så plaget. Du spør hva som er den mest smertefri måten å dø på.

Først av alt: Vi vil ikke at du skal dø. Du har ikke skyld i alt dette, og mye av det kan du ikke ta ansvar for. Det er ikke din skyld at dine foreldre er skilt, at du ble slått av pappa, at du ikke får se ham mer, at du ble mobbet, at du fikk psoriasis. Du har hatt mange vanskeligheter i livet, og du har erfart at ting kan bli bedre. Det kan de denne gangen også. Om en stund vil du kunne se deg tilbake, og tenke "det var fryktelig vondt den gangen, men slik er det ikke nå mer". Vi vil at du skal tenke på de gode kreftene du har, det som er i deg som har hjulpet deg gjennom store vanskeligheter før. Hva har du gjort, hva har du tenkt og følt, hva har du tatt i bruk for å klare å snu situasjonene, slik at det har blitt bra igjen? De gode kreftene kan hjelpe deg igjen. Har du hatt noen hjelpere på veien, noen som har gjort sånn at du har kjent deg sterkere, bedre, friere? Hvem var det, og kan du gå til dem igjen? Kanskje trenger du noen å snakke med, som kan hjelpe deg til å kjenne igjen de gode kreftene i deg og rundt deg. Det finnes hjelp å få, både hos helsesøster på skolen, som du kan gå til selv, og for eksempel i BUP.


Hilsen teamet på RBUP, i samarbeid med ung.no

(RBUP - Regionsenter for barn og unges psykiske helse)

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold