Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler at jeg ikke er som andre

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg prater med psykolog ca en gang i mnd, og har depresjon, angst, osvosv. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, men jeg sier egentlig ikke noe til henne lengre, vi bare møtes. Uansett så føler jeg at jeg ikke er som andre. Skjønner at "å føle seg annerledes er en del av ungdomstida", men jeg vet ikke helt. Det er liksom sånn at jeg tenker og snakker annerledes enn andre. Fra jeg var liten og kanskje enda, har jeg oppvokst i et slags voldelig hjem. Har hørt at det kan gjøre deg annerledes? Liksom at du har en helt annen tankegang enn andre, er det sant? Altså sånn utenom det vanlige: konsentrasjonsvansker, osv, men at jeg faktisk ikke har den samme virkelighetsoppfatningen som andre? Som du forstår, så har jeg ikke akkurat tenkt til å spørre psykologen min om dette. Takk for svar!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss i Ung.

Det er mange ungdommer som kjenner på annerledeshet og at de ikke er som de andre. Det er en tid hvor man finner ut av hvem man er og tenker og grubler mye og prøver ut forskjellige måter å være, tenke og snakke på.

Det å ha vokst opp i et hjem hvor det utøves vold vil kunne påvirke deg på mange måter og vil som du sier kunne gjøre at du ser på verden på en annen måte. Et barn som har vokst opp i trygge og rolige omgivelser vil mest sannsynlig ha en holdning om at verden er et trygt og godt sted å være og at det er folk som bryr seg og passer på deg. Hvis man vokser opp under utrygge, uforutsigbare og voldelige forhold vil man kunne ha en grunnholdning om at verden er et farlig og utrygt sted og at man ikke kan stole på andre mennesker men heller passe på seg selv. Det kan også gjøre at man ikke tør å åpne seg for andre.

Du sier at du og psykologen egentlig ikke snakker om noe du synes er viktig men at dere bare treffes. Kanskje psykologen ikke er klar over at du har det vanskelig og har mange tanker i hodet som du går og grubler på. Akkurat de tingene du skriver om her er interessante og nyttige ting du kan ta opp med psykologen din når dere treffes. 

Du sier at dette ikke er noe du har tenkt til å ta opp med psykologen din men jeg vil anbefale deg å gjøre akkurat det. Det er en fin måte å utfordre deg selv på til å stole på og åpne deg for en annen og du vil sikkert oppleve at møtene med psykologen vil være mye mer interessante og lærerike hvis du klarer å åpne deg og snakke om de tingene du er opptatt av og filosoferer rundt.

Jeg håper du tar mot til deg og snakker med psykologen din om dette neste gang dere møtes. Kanskje du kan ta med dette innlegget og vise psykologen din hvis du synes det er vanskelig å ta det opp?

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Lykke til!

 Hilsen psykologen, Ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold