Hopp til hovedinnholdet

Tanker rundt samlivsbrudd

Gutt 20 år
 

Spørsmål

Mange barn fratas kontakten med den ene av foreldrene i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg lurer på om barns opplevelser av tidlig brudd i tilknytningen til deres nære omsorgspersoner er vold i lovens forstand? Legeforeningen beskriver dette som et "grovt traumatisk overgrep". Dersom dette er grov vold og barn skal beskyttes mot slik vold; hvorfor er det da så mange barn som likevel utsettes for slik vold? Den forelderen som nekter barna fortsatt kontakt med den andre forelderen får gjerne hjelp av Politiet, helsestasjon og Barnverntjenesten m.fl.. Er ikke dette et paradoks?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss. Du spør om ting som er relativt avansert! Jeg vil forsøke å svare så godt jeg kan.

For det første vil jeg bare rydde på plass i noen begreper. Det er opptatt av hva som skjer etter et samlivsbrudd. Da handler om brudd i relasjoner først og fremst mellom de voksne men selvsagt også barn. Men brudd i tilknytningen er noe litt annet. Det handler om der-og-da-kontakten mellom voksne og barn. Det handler om at voksne klarer å lese barnet og "tune seg inn" på barnets signaler og klare å kommunisere med, og være trygge for barnet og ta vare på det der og da. F.eks kan en pappa ha kjempegod tilknytningsadferd ovenfor barnet selv om foreldrene er skilt og pappaen ikke ser barnet hele tiden. Og motsatt: En pappa kan vise dårlig tilknytningsadferd som skader relasjonen mellom han og barnet, selv om han lever sammen med barnet hele tiden. Du kan lese mer om hva tilknytning er ved å følge linken her. Så - når legeforeningen skriver at brudd i tilknytningen er et "grovt traumatisk overgrep" snakker de trolig om tilknytningsadferd og ikke om samlivsbrudd eller brudd i relasjoner.

 

Brudd i relasjoner mellom foreldre og barn ved skilsmisse er selvsagt alltid vanskelig. Når foreldre skiller seg blir relasjonene endret. Barnet ser kanskje mamma og pappa hver for seg (enten annenhver uke eller en annen lignende ordning) istedenfor sammen. Og dette kan være vanskelig nok i seg selv. Men barn fratas ikke kontakt med den ene forelderen med mindre det er veldig stor grunn til det. For eksempel at den ene forelderen har brukt vold mot barnet eller på andre måter ikke er en god nok omsorgsperson for barnet - eller ikke viser god nok tilknytningsadferd. Da kan det hende at man ved dom kommer frem til at kun den ene forelderen skal ha ansvaret. Og da bør begrunnelsen være at dette er "til barnets beste". Det er lovfestet at hensynet til barnet skal veie tyngst når man tar en slik avgjørelse. Så selv om det er svært krevende for et barn å miste relasjonen til sin forelder ved samlivsbrudd, er det altså bedre enn å leve med en forelder som skader eller på en eller annen måte ikke klarer å ta vare på barnet.  

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Det er flott at du er interessert i temaer rundt tilknytning. Det er et spennende fagfelt i stadig utvikling. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Snakk med noen om foreldrenes samlivsbrudd

Jente er fortvila (colourbox.com)

Selv om skilsmisse er vanlig i dag, kan det likevel være vondt for den enkelte! Skulle DU ønske du hadde noen andre å snakke med som også har opplevd skilsmisse? På mange skoler i landet kan du det.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold