Hopp til hovedinnholdet

Skal jeg fortelle kjæresten min om det vonde jeg har opplevd tidligere?

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en 16 år gammel jente. Jeg har slitt med mye gjennom de siste årene, depresjon, psykolog, bulimi, og det har av og til gått så langt som at jeg har kuttet meg. Jeg angrer, og jeg hater tanken på at ting er blitt slik det er blitt. Jeg fylte 16 Mars 2010, dagen etter jeg hadde fylt fikk jeg besøk av bestekompisen min. Han hadde lenge snakket om hvor mye HAN hadde lyst til å ha sex med en jente, men tenkte aldri han ville at den jenten skulle være meg. Etter en film og litt popkorn dro han meg inn på rommet for å "prate". Men etterhvert begynte han å prøve seg, tilslutt ble det litt vell mye for meg og jeg prøvde komme meg unna. Men han ble hardhendt og jeg klarte ikke si nei. Jeg hadde ingen sjangs, og det hele endte med at jeg mistet jomfrudommen min den kvelden. Etter sexakten reiste han seg, tok på seg buksen og sa det var best han gikk nå. Klokken var 03.00 og han fikk meg til å følge han halveis. Jeg var målløs, livredd og visste ikke hva jeg skulle gjøre eller si. Nå er det snart 1 år siden men jeg sliter enda, har gått i terapi og snakket med veninner. Men jeg har hatt en kjæreste siden den tid, som også tok meg mest for sex'en. Når det ble slutt mellom meg og han følte jeg meg nok en gang brukt, og jeg sliter med følelsen. Jeg er også konstant deprimert og det kan gå så langt som at jeg sliter med tanker om livet. Men ting har begynt å bli bedre de siste månedene. Grunnen til det er at jeg har møtt en helt fantastisk person, en gutt som fikk meg til å føle meg spesiell. Han er 2 år eldre enn meg, og det stikk motsatte av hva andre gutter jeg har vært involvert med har vært. Han drikker ikke, selvom han er 18, og er både troverdig og ordentlig. Vi har bare vært bestevenner, ettersom jeg møtte han midt i forholdet mitt med eksen. Men etter det forholdet ble slutt, og jeg kom meg over det begynte det å utvikle seg til noe mer. Og i November hadde vi sex, det som da kom som ett sjokk for meg var at han var jomfru! Noe som da vil si jeg er veldig spesiell for han. Jeg følte meg spesiell, han lagg med meg ikke bare for å ligge med meg, men fordi det var spesielt. Siden da har vi hatt ett lite "friends with benefits" forhold.Og vi har begge vært fornøyd med det slik. Men han har hatt lyst på noe mer. 01.01.2010 spurte han meg om jeg ville bli hans, og jeg svarte jo selvfølgelig ja. Men jeg har slitt med å være deprimert, og han merker det. Jeg aner ikke hvordan jeg skal fortalt alt dette til han, har prøvd men får ikke frem ordene. Vil bare han skal vite at jeg skulle ønske han var min eneste, min første og siste. Og det at jeg har en slik historie og en slik vond følelse fra min første gang, skulle ønske han kunne skjønne det hele. Har du noen tips? for jeg takler ikke lenger å la han gå uviten om hele min før historie.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Først av alt: Virkelig godt å lese at du nå er i et forhold som virker å være trygt for deg, og at du har det godt. Og det er veldig bra at du har gått i terapi og pratet med noen om det overgrepet du opplevde.

 

Det er helt naturlig å få vansker med nære relasjoner etter opplevelser som du forteller om, og det krever hardt arbeid å gjenopprette tillit til andre,og å klare å nyte det å være intim med noen igjen.

 

Siden du skriver at fortsatt kan kjenne på følelsen av å være deprimert, vil jeg anbefale deg at du fortsetter i terapi - dersom dette føles hjelpsomt for deg.

 

Når det gjelder hva du skal dele med din nåværende kjæreste, har jeg følgende råd:

Viss du kjenner det slik at du ikke takler at han er uvitende, kan det være lurt å dele noe av din historie. Det jeg vil råde deg til, er å porsjonere dette.

Å skulle sette seg ned, for åta hele historien fra begynnelsen, kan bli mye for dere begge.

Jeg vil råde deg til å si til han at du ønsker å fortelle han noe om hva du har opplevd tidligere, men at det er vanskelig å finne ord.  Start der, beskriv hva du føler om det å fortelle.

 

Og så er det jo mange måter å fortelle noe vanskelig på, man kan starte med hovedpoenget - slippe katta ut av sekken først, og forklare etterpå. Eller man kan starte med bakgrunnshistorien og avslutte med poenget. Og man kan fortelle poengene, uten å gå i detalj. 

Eller kanskje er det bedre for deg å skrive noe ned, slik at han kan lese, eller slik at du kan ha det ved siden av deg når du forteller.

 

Det viktigste er uansett at du kjenner etter hvor dine grenser går. Man er ikke forpliktet til å dele alt, selv om man er i et godt forhold. Dere kan få det riktig fin sammen selv om du ikke deler akkurat alt, akkurat nå :) Og derfor er det lurt at du spør deg selv om hva du ønsker å fortelle og hvorfor. Du eier din historie, og du bestemmer hvem som skal få innsikt i den :)

 

Håper dette var til hjelp for deg!

 

Hilsen Psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold