Hopp til hovedinnholdet

Har blitt utsatt for alvorlig vold fram kjæreste, elsker han fortsatt.

Jente 19 år
 

Spørsmål

Hei. Dette går vel under litt forskjellige temaer og er veldig langt, men vold står sentralt og jeg håper virkelig jeg kan få noen gode råd som roer meg litt. Jeg var sammen med en gutt som er noen år eldre enn meg til og fra i 3 år. Første gang vi var sammen var vi begge i et dårlig miljø og han har gått mye på steroider og forholdet var til slutt preget av sinne og vold, begge veier. Så skjerpet jeg meg, det ble slutt og etter et års tid fant vi sammen igjen fordi han valgte samme vei og vi flyttet sammen for et par måneder siden. Jeg har slitt mye med psyken min pga fortid, og vært mye sliten og deprimert. Han har kalt meg så mye stygge ting, og rett og slett psyket meg enda mer ned. Til slutten har jeg følt meg rett og slett null verdt, og har ikke forstått hva han fremdeles ser i meg. jeg har skreket og grått og kalt han psykopat og lignende. han har aldri vært redd for å ta tak i meg, men han har aldri slått meg i ansiktet så jeg har ikke sett på det som vold. jeg har heller aldri vært redd for å dytte han og forsvare meg. Vi har begge slitt med sinne. Jeg har etterhvert isolert meg mer og mer og blitt avhengig av han rett og slett, og ikke orket å ta hånd om mine egne ting, og egne relasjoner. Han har klaget på det hele veien, men hver gang jeg har vært ute så har han beskyldt meg for utroskap, og snakket dritt om vennene mine og familien min. Så jeg har nesten ikke turt å dra fra han. Jeg har heller sittet inne å ventet på at han skal komme hjem når han har vært ute hele dagen. De få gangene jeg har vært ute har han maset etter to timer. For snart to uker siden gjorde han det igjen og jeg brøt en overnattingsavtale med fostermoren min for å heller sove med han. Det endte med at han aldri kom hjem og jeg sov alene. Dagen etter dro jeg til moren min. Og etter det hørte jeg nesten ikke fra han, før han etter tre dager kontaktet meg og sa han skulle hente meg. han kom aldri og hver dag prøvde jeg å komme hjem til han, fordi jeg hadde dårlig samvittighet. Hver dag sa han ja, men det ble med det, Så jeg dro ned og pakket sakene mine, skrev et brev og dro til venninnen min som han hater. Da fikk jeg masse stygge meldinger fra kompisen hans. Jeg satt med flere gode venner, både gutter og jenter og ante ikke hva jeg skulle gjøre. De spurte om han hadde vært voldelig mot meg og jeg fortalte at han aldri hadde slått meg i ansiktet. Men da jeg viste beinene mine så fikk venninnen min sjokk, tok meg med til legevakten og legen bekreftet at dette var å se på som vold. Jeg tok bilder, og hun tok opptak på telefonen hver gang han ringte og pratet med han istedenfor meg. Jeg gjorde meg utilgjengelig fordi han hadde ignorert meg totalt i en ukes tid. Jeg tenkte aldri på å anmelde han, for jeg har også vært veldig aggressiv og jeg har aldri fått sår eller begynt å blø. Så lovet jeg til slutt moren min og venninnen min at jeg ikke skulle ta noe mer kontakt, jeg hadde tross alt allerede gått fra han. selvom jeg egentlig ikke ville. Så jeg så hvert øyeblikk alene som en mulighet til å prøve å få det bra med han igjen. Uten han så har jeg hatt vondt i magen og følt meg rastløs uansett hvor jeg har vært og hva vi har gjort, og jeg har ikke vært klar for å miste han. Jeg har løyet for mamma og venninnen min og sagt jeg ikke skal snakke med han rett og slett for å ikke miste de også. Og han har blitt mer og mer sint. I helgen som var dro vi ut på byen jeg og noen gode venner. to av disse er gutter. Jeg har ikke fått lov å ha kontakt med gutter, jeg har heller ikke kunnet ha facebook, men jeg har hatt kontakt med alle i skjul. Jeg har aldri vært utro. Det var lenge siden jeg hadde sett den ene vennen min og vi snakket hele natten. Dagen etter fortsatte vi å drikke, og på kvelden tok følelsene overhånd og jeg bønnfalt han om å komme å ta meg med hjem. Alt var bra til vi kom inn og han tok telefonen min fra meg, kalte meg alt mulig stygt som ludder osv.. Jeg ble knust og løp etter han å prøvde å forklare, men han ringte alle gutter på telefonen min å truet de. Så slang han meg rundt inn i et speil, og kastet meg overalt. Jeg var ikke så redd da, mest lei meg og frustrert for at han ikke hørte. Så tok han kvelertak på meg så lenge at det begynte å prikke. Jeg var beruset i tillegg. Han begynte deretter å klappe til meg annenhver gang på hver side, og til slutt slo han meg. Da gikk det opp for meg at jeg måtte komme meg vekk. Jeg skrek da få telefonen min, mens han ringte til min gode venn. Han skjønte faren og ringte videre til venninnen min som ringte politiet. Dette fikk jeg høre i ettertid for mens han ringte folk så løp jeg inn på rommet og hoppet ut av vinduet og løp å fant hjelp og fortalte hysterisk hva som skjedde. De ringte politiet som kom. Jeg angret meg med en gang og bønnfalt de om å la han gå. Jeg var i sjokk eller noe, og nektet for alt, men de tok han likevel med og anmeldte han selv om jeg ikke ville gjøre det. Plutselig kom fosterforeldrene mine, og de fortalte at han ringte de fordi han var bekymret for meg som var ute uten sko og jakke. Jeg fikk velge hvor jeg ville dra, og politiet kjørte meg til mamma. Dagen etter måtte jeg i avhør, og mamma insisterte på å være med så jeg lot henne. Jeg ville verken anmelde det eller be om besøksforbud, men jeg hadde blåmerker overalt, klarte nesten ikke svelge og en skikkelig blåveis under øyet. Nå har ikke jeg heller lov å kontakte han, og han har nektet for alt, og slapp varetekt. En gang tidligere sa jeg at om han rører meg igjen så vil jeg anmelde han, og han svarte at da kom han til å si at jeg var sjuk i hodet og vri alt over på meg. Jeg fikk DESVERRE ingen merker rundt halsen, noe som gjør det lettere for han å slippe unna. og dette vet jeg om slike saker, og har derfor ikke lyst til å gå videre med saken. I avhøret sa jeg meg enig i anmeldelsen fordi mamma var til stede, og politiet mente det var det eneste riktige. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for jeg vet at han er smart og har sluppet unna med mye annet tidligere, og han har heller aldri vært siktet for vold. Jeg vet selv at jeg over tid har vært utsatt for fysisk og psykisk mishandling men jeg vet også at rettssystemet i Norge rett og slett ikke er verdt det. For nå selvom jeg har beviser for forskjellige episoder, og opptak av hvor gærn han kan være, og kunnskap fra før om at han ikke ser på vold som noe problem så sier politiet at de tror meg, men at det ikke er sikkert han blir fengslet for det pga mangel på beviser. Han tror i tillegg det er jeg som har anmeldt dette, og jeg har pga besøksforbudet, som jeg sa jeg ville ha fordi jeg skal bo hos mamma en stund og hun krever det, heller ikke mulighet til å fortelle han at det ikke er jeg som ringte politiet, og at jeg ikke har mulighet til å trekke anmeldelsen fordi det er politiet som har anmeldt han. Jeg vet jeg ikke trenger noe besøksforbud fordi han er smart, men ingen tror meg. De tror han kan komme å ta meg men jeg vet han ikke gjør det fordi han allerede har begynt å spille et spill ved å sende beskjed til meg via foster mor om at hun skal hilse så mye og at han er lei seg, og at han kan pakke resten av tingene mine så det blir lett for henne å hente de, noe hun har gjort. Samtidig dynket han både dynen og puten min i parfymen hans så jeg skal savne han og han rev i stykker russekort fra venner og strødde de over tingene mine. Det var også første gang han slo meg i ansiktet, fordi alle andre måter han har skadet meg på kan han bortforklare. Det vet han og det gjør han. En gang tidligere tok satt han seg oppå meg og tok mine hender og slo meg selv. Men han har aldri skadet meg så hardt at det jeg har ødelagt noe eller vært livstruende skadd, og jeg har selv en historie som jeg pga tillit har delt med han, som han kan bruke for alt det er verdt. Jeg vil bare prate med han og få renset luften for så å gå hver for oss. Og jeg vet at han ikke vil få noe særlig straff.... Jeg har ei venninne som tidligere opplevde det samme, og jeg har lest masse artikler om nettopp dette, og jeg har hørt en i nær relasjon som har jobbet i krisesenter fortelle anonymt om hvor vanskelig det er å få tatt voldsmenn. Jeg ser ikke poenget med at politiet absolutt mot min vilje måtte ta han når de selv sier at det kan hende han går fri Selvom de tror meg og så leiligheten. Jeg sitter faktisk å skulle ønske jeg lot han fortsette istedenfor å løpe slik at jeg kanskje brakk ryggen eller noe for å ta han. Jeg er i tillegg redd for å bli hengt ut fordi han kanskje i en evt. rettsak vinner troverdighet ved å planlegge hva han skal si. For det tar lang tid før saken kommer opp. Det vet jeg også. Så det jeg lurer på er hva dere tenker om dette? Og om jeg skal prøve å snakke med politiet? Eller skal jeg gå til avisen? For dette vil skje flere enn meg.. Jeg sitter i tillegg fortsatt og håper han skal ta kontakt så jeg kan få forklart han at dette ikke var min skyld. Jeg elsker han fremdeles, selvom det er sykt, og jeg har en uffattelig tomhet i magen. En tomhet som gjør at jeg nesten ikke orker mer... Hva KAN jeg gjøre?? Jeg håper virkelig på svar. Hilsen veldig frustrert jente.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du forklarer din situasjon veldig grundig og klokt.
Du har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold: slag, kvelertak, tatt tak i, holdt nede.

Du har også blitt utsatt for alvorlig psykisk vold: intens sjalusi, kontrollering, isolering fra venner, beskyldninger, stygge kallenavn og trusler.

Til sammen er dette mye, alvorlig vold. Og du har fått merker og skader, som både legevakt og politi har observert.

I tillegg forteller du at han i stor grad planlegger volden, f.eks når han satte seg oppe deg, og brukte dine hender til å slå. Og når han dynket puten i parfyme, og reiv i stykker russekortene. Slike utspekulerte handlinger, gjør volden ekstra alvorlig. Og gjør at det er grunn til å bli ekstra bekymret.

Og det spillet han spiller ved å late som han angrer, og kontakter din fostermor på denne måten - forteller oss at han er smart, og dermed sannsynligvis enda farligere.

Dette er helt klart en politisak, og jeg er svært glad for å lese at du har vært hos både legevakt og politi.

Det er kjempebra at politiet har anmeldt han, og det er kjempebra at du har besøksforbud.

Det er også veldig bra at du har mamma, fosterforeldre og venner som tror deg og støtter deg.

Så er det slik at dine følelser ødelegger for deg i denne situasjonen.

Det er dessverre ganske vanlig at man kan elske noen som er farlig for en. Det er mulig å føle sterk kjærlighet, sterkt hat og sterk frykt for samme person samtidig. Og det er det du opplever nå. Dette ser vi for eksempel også hos barn som blir mishandlet av sine foreldre, de er kjemperedde foreldrene sine, men de elsker dem samtidig. Det at barna elsker foreldrene sine, betyr ikke at barna har godt av å være sammen med dem fordi.

Fordi vi vet at man kan elske noe som er skadelig for en. Og det er det som skjer med deg nå. Og derfor vil jeg si til deg: Nå skal du ikke lytte til dine følelser. I denne situasjonen skal du IKKE lytte til magefølelsen, men til fornuften. Og viss fornuften ikke har noen stemme hos deg akkurat nå, skal du lytte til andre sin fornuft. Lytt til det som fornuftige andre sier nå - lytt til politiet.

Du forteller at du er skeptisk til rettssystemet, og hvordan det vil gå med denne anmeldelsen.

Det er vanlig å være redd for at en straffesak ikke skal gå gjennom, og spesielt når du vet at han er smart, og han nekter for alt - så er det ikke rart at du begynner å tvile.

Samtidig skal du huske på at det er politiet som har anmeldt, og at politiet har sett merker/skader, og at du har opptaksbevis. Det er sterke bevis. Men politiet kan selvsagt ikke gi deg noen garanti for at saken går din vei, men de vil gjøre sitt beste.

Vi oppfordrer ALLE som blir utsatt for partnervold å anmelde saken. Man skal ikke gi opp før man har prøvd, og hans grove kriminalitet skal få en konsekvens. Uansett utfall av saken, så er det viktig at det blir registrert at han er anmeldt. Og husk at du får også en dyktig advokat som vil støtte og hjelpe deg, og sannsynligvis vil du oppleve denne saksgangen som bra for dine følelser, fordi med å gjøre dette så forteller du deg selv at du kan stå opp for deg selv når du blir behandlet dårlig, og at du vil deg selv vel.

Du skal holde på anmeldelsen, fordi du har blitt utsatt for noe alvorlig kriminelt. Og i tillegg så er det slik at du må ha anmeldt for å kunne søke om voldsoffererstatning, som jeg anbefaler deg å gjøre. (sjekk www.voldsoffererstatning.no).

Du lurer på om du skal gå til avisen med dette. Det anbefaler jeg deg IKKE å gjøre. Bruk heller kreftene dine på å snakke med dine gode støttepersoner, din advokat, og skriv ned alt du husker at han har gjort (slik du allerede har begynt på med å skrive til oss - bra!).

Du trenger ikke å være redd for å miste troverdighet- igjen, husk at du får en advokat som vil hjelpe deg. Og husk at retten og politiet er vant til at personer som utøver vold, kan være manipulerende og smarte, så dette vil høyst sannsynlig bli gjennomskuet. Og du vil jo fortelle din advokat om hvor smart og planleggende han er, slik at din advokat kan stille kloke spørsmål i retten.

I tillegg til alt dette med politi og rettssak, så anbefaler jeg deg å gå til en profesjonell for å prate om dine opplevelser. Å bli utsatt for vold, det setter seg i kroppen. Og det setter seg dessverre ekstra godt, viss man har ting man strever med fra før - slik du har. Jeg mener at du vil ha godt av å prate med f.eks en psykolog som kan hjelpe deg å sortere dine følelser for denne gutten, og hjelpe tankene dine til å sette deg selv først, og hjelpe deg til å beskytte deg selv. Det er en prosess som kan ta litt tid- men det er absolutt verdt det.

Og slik samtaleterapi vil også være kjempehjelpsomt når du framover møter nye gutter, slik at du raskt kan hjelpe hjernen og hjerte til å velge gutter som er trygge, og behandler deg med den respekten du fortjener.

 

Dette ble et langt svar, men det viktigste er altså kort oppsummert: Ikke lytt til magefølelsen nå, fordi magefølelsen vil det som er farlig for deg.

 

Håper dette svaret var til nytte for deg!

 

Hilsen Psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold